Intro vinter

- En fabelaktig introduksjon til overnatning ute i om vinteren, under kyndig ledelse av André Skeie.

Avbalansert tidlig på morgenen lørdag 14. februar (eller ”Valentine's day” som noen også liker å kalle det) møtte 13 personer, med ulike nasjonaliteter og erfaringer fra vinter-norge glade og optimistiske opp, tross tunge sekker, på Oslo S. Herfra var planen å ta toget til Stryken, for å der spenne på seg skiene og ved hjelp av disse, staver og egen motor gå tilbake til Oslo igjen med våre fullpakkede sekker og en pulk på slep. Selvfølgelig kunne ikke hele den lange distansen mellom Stryken og Oslo (ca 3 mil) tilbakelegges på én dag, selv om alle de andre ski-entusiastene rundt oss så ut til å ha planer om dette. Nei, vi skulle overnatte utendørs, sammen med skiene og sekkene våre, i vinterkulden.

Etter en snau time på toget, stuet sammen som sild i tønne, kom vi endelig frem til Stryken, hvor solen skinte og turen endelig kunne begynne på ordentlig, bare vi fikk klistret litt festevoks (grønt) under skiene først. Så la vi friske og freidige ut på den flotte skituren som ventet oss. Stemningen og humøret var på topp, André holdt tempoet nede opp bakkene fra Stryken takket være en fryktelig tung pulk med alt fellesutstyret i og våre utlandske turdeltagere lurte på om Norge var et Winter-wonder-land. Så med andre ord, alle var fornøyde og livet var herlig. Så ukritiske var vi, at lunsjen ble fortært midt i skiløypa, til andre brukere av løypas glede, som pga dette måtte bane seg vei imellom oss og sekkene våre. André hadde hørt rykter om at brød kunne fryse, så han hadde pakket med seg kun sjokoladekake, mens resten av oss hadde hørt rykter om at sjokoladekake kunne fryse, så vi hadde pakket med oss brødskiver. Det viste seg at begge deler kunne fryse…

Etter lunsj avlastet Bjørn-Tore André med pulken, og veien bar videre. Uten tempoøkning da. Bedre å kose seg langsomt, enn heseblesende.

Omtrentlig 15km ble tilbakelagt først dagen, og ved solnedgang var vi fremme ved det valgte overnattingsstedet, første klaring vi fant i skogen på Gjørahøgda. Så her ble det i ekspressfart bygget en gapahuk, telt ble stått opp og en bålgrop så kveldens og flammenes lys. Det ble også laget en alternaltiv toalettmulighet som jeg sikkert kunne fortalt noen morsomme historier fra og om. Men dessverre, noe av det som skjer i villmarken og do-groper, må forbli i villmarken og do-groper.

Fellesmiddag, en viltgryte komponert av Bjørn Tore og Toro i kreativt samarbeid, med salat til ble endelig servert sultne turdeltagere i ni-tiden. Og her kommer det noe kunnskap som derimot kan deles med dere leser. Salat fryser i under ti kalde grader. Så ordet issalat fikk en helt ny mening.

Utover i de sene nattetimer (les: klokken elleve) ble godteri, erfaringer og opplevelser fra dagen delt, mens sokker ble stekt i varmen fra bålet. Fremdeles var alt koselig, men som Sindre sa ”Dunjakke så ut som en god ide”. Han hadde ingen og det var visst en litt kjølig løsning. Siden var det på tide å hvile trette kropper, og takket være gode soveposer og liggeunderlag hadde de fleste av oss en komfortabel natt, i alle fall undertegnede. (Så ja det er vel verdt å bære noen kilo ekstra i sekken om du liker å holde deg varm om natten).

Søndag morgen våknet vi opp til havregrøt med non-stop, sukker, kanel og nøttemiks. Og med en slik frokost i magen ble leieren raskt revet ned og vi begynte på den siste delen av ferden. Første utfordring var å finne restene av den blå-merkete løpya over Gørjahøgda. Siden vi var de første som hadde funnet ut at vi skulle gå denne løypa i år, og de blå merkene ikke alltid var like lette å finne der vi gikk og vasset i snø til knes, så var dette med litt blandet hell. Men etter en til slutt vellykket sti-leting og spennende nedkjøring kom vi ned i de maskinkjørte løypene igjen, og derfra gikk turen ganske radig til Sognsvann, turens endepunkt. Her ble kiosken ”ranet” for boller og brus siden lunsj hadde vært et underprioritert prosjekt, og slitne deltakere skilte sine veier etter å ha blitt enige om at det hadde vært en super tur.

Takk for herlig tur folkens.