Fjellposten

Medlemsblad for Fjellgruppa

1995


Merk: Denne filen er hentet fra originalen til Fjellposten. Siden Fjellposten lages i to spalter, vil derfor linjene på denne siden synes litt korte. Denne siden viser spaltene fortløpende.

FJELLPOSTEN

Medlemsblad for Fjellgruppa, OSI.
Bladet utgis hvert semester og sendes til 
medlemmene. Bidrag til neste utgave mottas 
med glede.

Redaksjon:
Redaktør Geir Myklebust har bearbeidet de 
innsendte bidragene til høstens utgave.

Adresse:
Fjellgruppa, OSI
Postboks 294 Blindern
0314 OSLO

Postgiro: 0825 0915102

Fjellgruppas styre for 1995
Leder:
	Harald Fekjær
	Telefon: 22 60 69 70
	E-post: hfe@ssb.no
Nestleder:
	Øystein Lia
	Telefon: 22 18 77 75
Sekretær:
	Wanja Dreyer
Sosial arrangør:
	Liv Aanesland
	Telefon: 22 18 89 43
	E-post: livaa@geofysikk.uio.no
Telemarksansvarlig:
	Roger Askim
	Telefon: 22 14 48 62
	E-post: askim@basalmed.uio.no
Utstyrsansvarlig:
	Laila P. Høivik
	Personsøker: 96 72 96 40
	E-post: hvik@geografi.uio.no
Økonom:
	Monica Sund
	Telefon: 22 15 33 78

Dagrun Vikhamar er Fjellgruppas 
representant (vara) i hovedstyret for OSI.
Fjellposten er trykket i 1000 eksemplarer
på 100 % resirkulert papir.
Illustrasjonen på forsiden er hentet fra Barske 
glæder av Peter Wessel Zapffe.



FJELLGRUPPA

For hvem?
Alle med interesse for friluftsliv i skog og 
fjell kan bli medlem av Fjellgruppa. Det 
eneste kravet er at du er medlem av OSI. 
Fjellgruppa har en særavgift på 50 kroner. 
Postgiro med medlemskort får du på Fjell-
møter eller i Idrettsbygningen. Medlems-
kontingenten gir deg rabatt på Oslo 
Sportslager, adgang til aerobictrening og 
mulighet for å låne Fjellgruppas utstyr. 
Medlemskapet gjelder for resten av 
kalenderåret - uansett når på året du 
betaler.

Hva gjør vi?
Vi drar på turer. Siden det er turer nesten 
hver helg, håper vi de fleste finner noe av 
interesse. Turene går til fjells, i skogen, på 
vannet, på breen eller i fjellveggen, og teltet 
er ofte med. Hytteturer er også på pro-
grammet, for dem som ikke vil bære «huset» 
sitt med seg.
En gang i måneden er det Fjellmøte med 
lysbildeforedrag, salg av brus og vafler, 
planlegging av turer og diskusjoner om 
ymse. Møt opp for en fjellprat!
Hver høst arrangeres Friluftstreff. Les mer 
på side 12.

Hvordan bli med på tur?
Hver tur har en kontaktperson. Har du 
spørsmål om turens vanskelighetsgrad, 
utstyr m.m., er dette rette vedkommende. 
Kontaktpersonen er gjerne en som har litt 
erfaring. Mulighetene for å snappe opp noen 
«veterantips» er absolutt til stede. 
Påmelding skjer enten på det siste Fjellmøtet 
før påmeldingsfristen eller over telefon til 
kontaktpersonen. Kontaktper-sonen er 
ansvarlig for fordeling av fellesutstyr og mat 
og eventelt bestilling av plassbilletter (tog). 
Planlegging av turen skjer enten på det siste 
Fjellmøtet før turen eller på et nærmere 
avtalt plan-leggingsmøte. Kontaktpersonen 
er ikke ansvarlig for deltakernes sikkerhet 
på turen.



LEDERENS hjørne

Nå går det igjen mot høst og atter en 
valgkamp, men er det så viktig for akkurat 
oss friluftsinteresserte? Litt miljøvern vil vel 
de fleste friluftsinteresserte være opptatt av, 
men i denne sammenheng vil jeg fremheve 
en av landets mest særegne lover, nemlig 
Friluftsloven.

I en verden hvor nesten all eiendom er på 
private hender, er den norske Friluftsloven 
faktisk ganske enestående. At vi kan ferdes 
fritt i skog og mark, plukke sopp og bær, 
fiske og sette opp telt, kan virke som en 
selvfølge, men jeg husker fortsatt godt 
skiltene jeg så i Californias ørken: «Private 
property - No entrance».

Hvorfor er nå dette så mye å snakke om? 
Har vi ikke allerede en god lov som sikrer 
oss fri ferdsel for all fremtid? Nei, ikke 
ubetinget. Dessverre må vi nok innse at 
markedskreftene og ønsket om profitt også 
gjør seg gjeldende når det gjelder natur-
opplevelser.

Forsøkene med betaling i skiløyper har 
(foreløpig) blitt stoppet, men skal du få med 
deg Nordkapps enestående natur, kreves det 
nå inngangsbillett. I forslaget til ny 
Friluftslov vil nå også kommunene stå 
betydelig friere enn i dag når det gjelder å 
begrense folks adgang til utmark. Vi 
fjellvandrere har allerede sett hvordan 
steder som Spiterstulen har fått lov til å 
forby telting i et stort område rundt hytta. I 
fremtiden vil kommunepolitikerne utvilsomt 
få lagt på bordet atskillige kon-flikter 
mellom prinsippet om allemanns-retten og 
den lokale turistnæringens ønsker om mer 
profitt.

Nå håper jeg alle friluftsinteresserte vil si 
stopp. Mens andre europeiske land kan vise 
til gammel kultur og ærverdige byer, har 
nettopp de store områdene med allment 
tilgjengelig  utmark, skog og fjell vært et av 
Norges sterkeste kort som turistland. Her 
gjelder det at lysten på kortsiktig profitt 
ikke gir oss en organisert samlebånds-
turisme, men at vi fortsatt lar folk få nyte 
villmarken på dens egne premisser.

Harald Fekjær



INNHOLD

Høstens turer			  4
Sagt på tur			 11
Friluftstreffet 1995		 12
Fjellsportgruppa for 25 år siden 13
Noen tanker en tidlig morgen	 14
Til topps på Mont Blanc		 15
Info fra Styret			 18
Utstyr til salgs		 19
Utstyr til utlån		 20
En aktiv vår			 21
Bøker til utlån			 24
En regel			 25
Skredulykke på Island		 26
Høstens Fjellmøter		 28
Høstens turprogram		 28



HØSTENS TURER



BRETUR TIL
HARDANGERJØKULEN
Vandring i isen for dem som har vært 
litt på bre tidligere

Dato:			25. - 27. august
Påmelding:		Innen 18. august
Reise:			Tog
Overnatting:		Telt
Kart:			1416 II Hardangerjøkulen 
Antall deltakere:	Maks 8
Kontaktperson:		Geir Myklebust
			Telefon 66 91 13 29

Fjellgruppa arrangerte et lenge etterspurt 
brekurs i juli. For at de ervervede 
kunnskapene ikke skal gå i glemmeboka, 
drar vi til Hardangerjøkulens blåis. Dette er 
en ganske kort tur, så meningen er å prøve 
seg litt på breen. Fjellgruppas turer går 
stort sett ikke på bre. Hvis interessen er 
stor, kan det hende at det senere blir 
arrangert flere turer på bre.

Vi tar toget til Finse fredag ettermiddag og 
finner en egnet teltplass. Lørdag og søndag 
beveger vi oss rundt på breen, før vi søndag 
ettermiddag atter setter kursen mot Oslo.



TORFINNSTINDTRAVERSEN
Tinderangling i Torfinnstindane

Dato:			1. - 3. september
Påmelding:		På Fjellmøtet 29.8.
Reise:			Privatbiler og båt
Overnatting:		Telt
Kart:			1617 IV Gjende
Antall deltakere:	Maks 8
Kontaktperson:		Jo Heldaas
			Telefon 22 18 20 27

Torfinnstindane er tre topper som rager 
drøyt 1000 meter over vannet nord for Byg-
din. Dette er en tur som krever litt klatre-
erfaring siden det er litt luftig og noen 
rappeller.

Avreise er fredag ettermiddag, og vi slår leir 
ved Bygdisheim. Lørdag morgen tar vi båt 
til Torfinnsbu. Det er viktig å komme tidlig 
av gårde, for dagen blir lang. Vi slår leir når 
vi kommer ned fra tindene en gang på 
kvelden. Da er det greit med en hodelykt. 
Søndag kan vi enten tusle tilbake til 
Bygdisheim eller gå en tur i omegnen. Det 
går båt tilbake til Bygdisheim om 
ettermiddagen.

Dette er en virkelig flott tur, bare været ikke 
er altfor dårlig. Hvis du synes turen høres 
vanskelig ut, så snakk med 
kontaktpersonen. Det er nødvendig med litt 
klatreutstyr. Fjellgruppa har noe utstyr til 
utlån.



UTLADALEN RUNDT
Vilt og vakkert vest i Jotunheimen 

Dato:			7. - 10. september
Påmelding:		Innen 31. august
Reise:			Buss og drosje
Overnatting:		Telt eller hytter
Kart:			1517 IV Hurrungane,
 			eventuelt Jotunheimen
 			1:100 000
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Ingebjørg Svindland
			Telefon 22 25 27 19

Utladalen er det ville dalføret som nordover 
fra Øvre Årdal skjærer seg innover i vestre 
del av Jotunheimen. Det er en typisk v-dal, 
som bare er delvis farbar, og mesteparten av 
turen går oppe i fjellsida, hvor vi i godt vær 
har nydelig utsikt over dalen og de høye 
toppene omkring. 

Vi starter med å gå anleggsveien fra Hjelle 
til fjellgården Vetti.  Derfra går vi bratt opp 
til toppen av Vettisfossen som vi ser velte 
utfor kanten i 260 meter fritt fall, før vi slår 
oss til på Vettismorki.  Neste dag går turen 
forbi Fleskedalen, over Friken og nesten inn 
til Skogadalsbøen før vi går ned Bjør-
neskori, krysser Utla og går opp til Vormeli. 
Dette er en gammel fjellgård som utrolig 
nok har vært helårsbebodd på tross av den 
avsides beliggenheten innerst i den trange 
dalen.  Hvis vi ikke blir for mange, er det 
mulighet for overnatting i det gamle stein-
selet, som virkelig har atmosfære og er verdt 
en opplevelse.

Turen fortsetter sørover på vestsida av elva 
et stykke, før vi går opp den bratte Kyrkje-
stigen, krysser Midtmaradøla, passerer 
Snørestødet, og går ned til Stølsmaradalen 
hvor vi overnatter på den gamle stølen. Siste 
dagen fortsetter vi sørover forbi Avdalen 
som er en nyrestaurert gammel fjellgård, 
går videre til Hjelle og tilbake til Årdal hvor 
vi tar bussen hjem.

Dagsetappene er moderate, men det er mye 
bratt opp og ned, så knærne bør være i 
orden, og formen noenlunde bra.  Naturen er 
av det villeste og frodigste Jotunheimen har 
å by på, og har man også interesse for 
gammel bygdekultur, skulle turen være 
midt i blinken.



KANOTUR PÅ VELMUNDEN
Padling på stille vann

Dato:			8. - 10. september
Påmelding:		Innen 1. september
Reise:			Minibuss eller
			privatbiler
Overnatting:		Telt
Kart:			1815 IV Sperillen
Antall deltakere:	Maks 12
Kontaktperson:		Geir Myklebust
			Telefon 66 91 13 29

Velmunden er en samling av vann ca. 25 km 
nord for Hønefoss, mellom Randsfjorden og 
Sperillen. Vannene er bundet sammen av 
trange sund og passasjer, så vi slipper å 
bære kanoene en eneste meter. Mulighetene 
for å slå leir er gode. Vi reiser med minibuss 
eller privatbiler fra Oslo fredag ettermiddag. 
Etter sjøsetting av kanoene, padler vi et lite 
stykke før vi slår leir.

Siden avstanden til Oslo er såpass liten, 
betyr det at vi kan padle ganske lenge på 
søndag også. Dette skulle gi mulighet for en 
fin padletur der vi selv bestemmer hvor og 
hvor langt vi vil padle.



HYTTETUR BLEFJELL
Lett fjelltur uten lang reise

Dato:			22. - 24. september
Påmelding:		Innen 14. september
Reise:			Minibuss eller
			privatbiler
Overnatting:		Ubetjente DNT-hytter
Kart:			Blefjell turkart.
Utstyr:			Hodelykt kan være
			greit den første kvelden
Antall deltakere:	Maks 12
Kontaktperson:		Liv Aanesland
			Telefon 22 18 89 43

Med kort avstand og ekte snaufjell er 
Blefjell på mange måter det ideelle mål for 
helgetur fra Oslo. Vi starter fredag etter-
middag og går inn til Sigridsbu. Det blir nok 
mørkt den første kvelden, men stien er lett å 
finne, så mørket skaper nok bare litt ekstra 
stemning. Neste dag går vi til Eriks-bu, for 
så å returnere til Oslo søndag. Turen er lett 
og grei, så her skulle de fleste ikke slite 
overvettes for å oppleve fjellets flotte 
høstdrakt.



TIDLØS, MÅLLØS . . .
Tur med ekte naturfølelse

Dato:			28.9. - 1.10.
Påmelding:		Innen 21. september
Sted:			Gausdal Vestfjell, Espe-
			dalen-Beitostølen
Antall deltakere:	Maks 2 teltlag
Kontaktperson:		Kjetil Kjernsmo
			Telefon 22 14 18 15
			E-post: kjetikj@fys.uio.no

Hvordan skal man få følelsen av å være i 
fjellet? Hvordan kan man frigjøre seg fra 
dagliglivet mest mulig? Hvordan være uav-
hengig?

Når jeg starter på fjelltur, er dette de 
viktigste tingene. Man må ta av seg klokka, 
man må gå uten å ha noe mål, man må spise 
når man er sulten, og sove når man er trøtt.

Derfor vil jeg være turleder for akkurat den 
typen tur. Vi tar med oss alt vi trenger for å 
leve i fjellet en lang-helg, og så stikker vi til 
fjells. Og går. Vi gjør oss uavhengige av 
hytter, stier, klokka og alt det andre vi 
kjenner fra dagliglivet.

Men å være uavhengig koster sitt. Det blir 
en del å bære på, og det kan være tungt ikke 
å bruke stier. Men som Kjetil pleier å si: 
«Jeg har ikke kommet hit opp for ikke å slite 
litt.»

Målløs = meningsløs? Har du funnet menin-
gen med livet? Dette er turen for de store 
filosofer.



GROTTETUR SKRIM
Tur inn i Jordens indre

Dato:			7. - 8. oktober
Påmelding:		Innen 1. oktober
Reise:			Tog eller minibuss
Overnatting:		Ubetjente DNT-hytter
Kart:			Skien-Kongsberg
			1:50 000
Utstyr:			Gjerne gummistøvler,
 			regntøy til grotta, te-lys 
			og hodelykt
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kotaktperson:		Øystein Lia
			Telefon 22 18 77 75

Vi gjentar fjorårets suksess med en tur over 
Skrimfjella og inn i ei flott grotte. Lørdag 
starter vi under tregrensa fra Grønlisætra. 
Vi følger så en ganske bratt sti oppover til 
den markante Skrimtoppen. Turen 
fortsetter ned og rundt toppen til den andre 
siden og videre til stiskillet mot 
Sørmyrsætra. De som ønsker det, kan her 
dra rett til hytta. Men er været bra, 
anbefales det å gå om Styggemann, den 
høyeste toppen i området. Fra Styggemann 
går vi til Sørmyrsætra, hvor vi overnatter.

Søndag følger vi dalen ned mot veien igjen. 
Vi kommer så til et sted der ei elv deler seg 
og går rett inn i ei grotte i fjellet. Inn-gangen 
til grotta er ganske lav, men vel inne går en 
fint oppreist. Vi kan følge elva/bekken et 
godt stykke innover langs mange 
krinkelkroker av vannslipte, søyle-lignende 
vegger. Det er flott når de opplyses kun av 
levende lys. Grotta ender til slutt i ei stor 
hule. Der kan vi ta en trall mens vi tømmer 
vann ut av støvlene!



VASSFARET
Tur til bjørnens rike

Dato:			13. - 15. oktober
Påmelding:		Innen 6. oktober
Reise:			Privatbiler eller buss
Overnatting:		Telt
Kart:			1716 III Vassfaret
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Jens Debernard
			Dagtid: 22 85 27 40
			Kveld: 22 15 82 35
			E-post: jensd@ifi.uio.no

Vassfaret var inntil få år siden et av de vik-
tigste bjørneområdene her i landet. Ved 
starten av 1960-tallet regnet man med at ca. 
1/3 av landets totale bjørnebestand fan-tes 
her. Det vil si ca. 15 dyr. En nøye saum-
faring av området for få år siden ga dess-
verre det triste resultatet at ingen bamse-
spor ble funnet.

Sjansene for å se bjørn må derfor betegnes 
som små, men hvem vet? Kanskje det 
akkurat denne helgen er en bjørn på besøk 
for å undersøke muligheten for et vinterhi. 
Mulighetene burde i så fall være gode. Det 
finnes fremdeles gammel urskog i området, 
og de gamle bjørnehiene finnes jo fremdeles. 
Bjørn eller ei, vi burde i hvert fall få 
mulighet til å oppleve noe av den villmarka 
som blant andre Mikkjel Fønhus skildrer i 
sine bøker.

Avreise fra Oslo fredag ettermiddag inn til 
Nevlingen. Så er det å rusle videre langs 
elva og vannene, forbi forlatte boplasser og 
gjennom gammel skog. Hvis vi kommer 
langt nok inn, kan det være mulighet for en 
tur opp på Bringen, en ruvende fjellrygg, 
med bratte sider der bjørnen tidligere hadde 
tilholdssted. Det er også mulighet for en tur 
opp over tregrensa for variasjonens skyld.

Turen er ikke spesielt fysisk krevende. Vi 
går for det meste på stier, men også en del 
utenfor stier i kupert terreng.



SYKKEL-/SKITUR I
NORDMARKA
Inn i Nordmarkas dype skoger

Dato:			20. - 22. oktober
Påmelding:		Innen 13. oktober
Reise:			Lokaltog, T-bane eller
 			muskelkraft
Overnatting:		Hytte eller telt
Kart:			Nordmarka turkart
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Øystein Lia
			Telefon 22 18 77 75

Usikkerheten rundt været på denne tiden av 
året gjør at det i juli er vanskelig å avgjøre 
om dette blir en sykkeltur i fint høstvær 
eller en skitur på nysnø. Turdeltakerne 
møtes når tiden nærmer seg, og tar en 
avgjørelse på grunnlag av det eksisterende 
grunnlag. Nøyaktig turrute med innlagte 
tilleggsaktiviteter legges opp etter 
deltakernes ønske.



GRUVETUR TIL GRUA
Enda en tur under jorden

Dato:			11. - 12. november
Påmelding:		Innen 4. november
Utstyr:			Hjelm, hodelykt, solide
			klær, sittesele, rappell-
			åtter, skrukarabiner.
			Fjell-gruppa har noe
			utstyr til utlån.
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Øystein Myhre
			Telefon 92 23 93 13

Mørke, klamme og trange gruveganger . . .
Hvis du også tenner på dette, så bli med på 
fredag ettermiddagstoget til Grua. 
Gruvefeltet er omtrent en halv times 
spasertur unna.

Klatreerfaring er ikke nødvendig for å få 
utbytte av denne turen, men det er også 
mulighet for dem som liker seg i det 
vertikale element. I tilfelle må du også ha 
med deg brystsele, fotløkker og helst 2 
tauklemmer. Hvis du også har et ålreit 
forhold til vann, og er eier av en smal 
gummibåt e.l., oppfordres du herved til å ta 
kontakt! Vi reiser hjem lørdag kveld.



HYTTEFEST
Fjellfok er ikke bare på tur

Dato:			25. - 26. november
Påmelding:		Innen 17. november
Sted:			Bestemmes senere
			(Hytte i Nordmarka?)
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Vidar Eggmann (telefon
			67 07 74 71) eller Ole	
			Christian Torkildsen
			(telefon 22 18 84 66)

Den ubeskrivelige stunden på fjelltoppen en 
sen sommerkveld med sol trenger en feiring! 
Tradisjonen tro arrangerer vi også i høst en 
hyttefest. Tidligere har vi laget pizza i ymse 
varianter, der Styret ordner bunn og den 
enkelte tar med passende fyll (til pizzaen?). 
Disse festene pleier å være skikkelig bra - ut 
i de små timer. Hvis snø-mengden tillater 
det, kan det være inte-ressant med diverse 
konkuransepregede snøaktiviteter på 
lørdagen. Dette finner vi ut av senere.



FØRJULSTUR TIL FINSE
Nytt forsøk på tidlig skitur

Dato:			2. - 3. desember
Påmelding:		Innen 14. november
Reise:			Tog
Overnatting:		Telt
Antall deltakere:	Ubegrenset
Kontaktperson:		Harald Fekjær
			Telefon 22 60 69 70

Starten av desember har gjerne vært en 
heller laber tid for Fjellgruppa. Noen forsøk 
er visstnok gjort tidligere, men eksa-
menslesing og lite snø har forhindret den 
helt store suksessen. I år har undertegnede 
tidlig eksamen, og hva er bedre enn et nytt 
forsøk til et av landets kanskje mest 
snøsikre områder - Finse?

Planen er å ta morgentoget til Finse lørdag, 
for så å gå en kort tur før vi slår leir et eller 
annet sted rett ved Finse. Finse byr på 
rikelige turmuligheter, så her er det opp til 
deltakerne selv å velge når vi først er der. På 
søndagen er det tidlig opp for å få utnyttet 
det lille dagslyset vi har på denne årstiden.

Været kan være tøft, så vi må nok være 
forberedt på en mulig avlysning eller litt 
lurvete vær vel oppe på Finse. Og hva er så 
gevinsten for en slik tur på årets mørkeste 
årstid? Jo, forhåpentligvis vil vi oppleve det 
særegne lyset fra den lave sola over øde 
fjellvidder.



TELEMARKSTUR GEILO
Årets første telemarkssvinger?

Dato:			15. - 17. desember
Påmelding:		Innen 1. desember
Reise:			Tog
Overnatting:		Campinghytter  (Billig!)
Antall deltakere:	Maks 25 (foreløpig)
Utstyr:			Telemarkski og godt humør.
Kontaktperson:		Harald Fekjær
			Telefon 22 60 69 70

I midten av desember er vel de fleste ferdige 
med høstens eksamener, så da er det bare å 
børste støvet av telemarkskiene og sette seg 
på toget til høyfjellet. Vel oppe blir det ingen 
vanlig fjelltur, men en fin mulighet til å 
praktisere telemarkssvingene i Geilos 
alpinanlegg.

Turen er intet kurs, men erfaring fra 
tidligere år tilsier at man alltids kan huke 
tak i en av Fjellgruppas instruktører for 
noen tips. Turene har gjerne appellert til de 
fleste nivåer fra de helt ferske til gruppas 
mer drevne frikjørere, så her skal nok alle 
finne noen å kjøre sammen med.



ROMJULSTUR
Tur inn i det nye året

Dato:			28.12. - 2.1.
Påmelding:		På Fjellmøtet 28.11.
Sted:			Sunndalsfjella, mellom
			Lesjaskog og Sunn-
			dalen/Sunndalsøra
Overnatting:		Selvbetjente DNT-hytter
Kart:			1419 III Lesjaskog
			1419 IV Aursjøen
			1420 II Romfo
			1420 III Sunndalsøra
Antall deltakere:	Maks 8
Kontaktperson:		Steinar Eastwood
			Telefon 22 18 88 80

I romjulen 1994 var fire av Fjellgruppas 
medlemmer på en tur i Sunndalsfjella. Dette 
fristet til gjentakelse, så vi forsøker i år med 
en Fjellgruppe-tur til det samme området. I 
skrivende stund er nøyaktig reiserute ikke 
helt klar, så når tiden nærmer seg, setter vi 
oss ned og planlegger turen i detalj. 
Området er trolig ikke så mye besøkt i 
romjulen, for vi så ikke så mange på den 
nevnte turen. Det er en del opp- og 
nedstigninger på turen, så formen bør være i 
orden. Snakk med kontaktpersonen hvis du 
er i tvil om turen passer for deg. Området er 
mektig. Vi brøytet våre egne spor i 40 cm 
nysnø og sprakende sol andre nyttårsdag. 
Dette er en ypperlig inn-vielse av det nye 
året!



SJARGONG TIL FJELLBRUK

Bikkja: Kjent skiteknikk som både er en 
fartsfylt og spennende måte å foreta 
snømålinger på. De ekstra PR-kåte kan 
gjerne spe på med innlagte «voff-voff», men 
allerede i sin grunnform kjennetegnes tek-
nikken ved en enestående smittefare. Tek-
nikken er forøvrig obligatorisk på Fjell-
gruppas etter hvert klassiske telemarkkurs 
på Geilo.

Grannemann: Under fjellklatring en 
sikring som er utpreget bombesikker.

Tonningkast: Denne idrettsgrenen har 
verken fått sitt navn fordi den minner om 
hallingkast eller fordi Tore Tonning er 
spesielt dyktig i den, men er derimot 
(presisjons)kast av den etter hvert berømte 
Tonningpluggen (se Tonningplugg).

Tonningplugg: («copyright 19??») Den etter 
hvert så berømte snøpluggen som er 
masseprodusert av Tore Tonning. Ryktene 
vil ha det til at Tore Tonnings overgang til 
lønnsslave vil kunne medføre snarlig 
nedlegging av bedriften, så det gjelder å 
hamstre.


Sagt på tur

	«Oslo ligger jo så usentralt til.»
(Tore om den lange reiseveien til Joste-
dalsbreen.)



FRILUFTSTREFFET 1995

Dato:		14. - 17. september
Påmelding:	Først til mølla!
Reise:		Buss og privatbiler
Overnatting:	Campinghytter på Nordal Turistsenter, Lom
Antall deltakere:	Maks 50
Kontaktperson:	Sven på OSI-kontoret, telefon 22 85 33 18 (dagtid)

Friluftstreffet arrangeres for sjette gang. 
Tanken med arrangementet er å samle 
studenter som er interessert i fjellsport og 
friluftsliv. I løpet av en langhelg vil det bli 
mulig å prøve seg på flere ulike aktiviteter. 
Aktivitetene blir i år brevandring (med litt 
innlagt isklatring), tinderangling, grotting, 
klatring og elvepadling.

Det legges vekt på opplevelse framfor 
opplæring. Dette er ikke et kurs. Det vil si at 
du ikke vil være i stand til å padle i stryk 
eller gå på bre på egenhånd etter endt treff. 
Det er ikke tid til å lære annet enn det mest 
nødvendige før vi går i gang med aktiviteten. 
Det sikkerhetsmessige tas hånd om av 
instruktørene.

Gir denne helgen mersmak, kan du melde 
deg på kurs senere. Mange av medlemmene 
i friluftsgruppene i Oslo Studentenes 
Idrettsklubb har hatt sitt første møte med 
miljøet på Friluftstreffet.

Instruktørene er godt kvalifiserte, erfarne og 
lokalkjente. Sikkerhet blir også godt 
ivaretatt gjennom få deltakere pr. instruk 
tør.

Vår «Basecamp» er Nordal Turistsenter i 
Lom. Det gis mulighet for maksimalt 3 
aktiviteter i løpet av disse 3 dagene. Så her 
er de bare å velge og prioritere alter-
nativene.

Alle aktivitetene er lagt opp slik at det 
passer for helt nybegynnere Alt utstyr 
holder OSI, men du må ha med deg full 
fjellbeklednng og stive støvler dersom du 
skal være med på brevandring eller tinde-
rangling. Er det noe du mangler, skal vi se 
hva vi kan fremskaffe for deg. Lom byr også 
på mulighet for å gjenopprette væske-
balansen og oppmjuking av støle lår på et av 
Loms beste diskoteker. Så et «After 
aktivitet»-antrekk anbefales i tillegg til 
«Gørrteks» og ullunder.

Hva denne herligheten koster? Altfor lite. Vi 
satser på å presse prisen ned i kr. 1200,- 
inkludert lån av utstyr + middag fredag og 
lørdag på turistsenteret. Tørrmat må dere 
ordne sjøl. Du bør også tegne en fritids- 
/ulykkesforsikring.

For mer informasjon - se egen utlagt 
brosjyre om Friluftstreffet 1995.



FJELLSPORTGRUPPA FOR 25 ÅR SIDEN

Av Hans Viggo Sæbø

Fjellsportgruppa i OSI oppsto en gang i før-
ste halvdel av 60-tallet. Dette var før min 
tid, men jeg husker at jeg som ny og fjell-
interessert student deltok i noen «revita-
liseringsmøter» høsten 1966. Gruppa var 
nok i starten forholdsvis klatreorientert med 
få aktive medlemmer, men fra slutten av 60-
tallet fikk den etter hvert et bredere 
nedslagsfelt, og aktiviteten tok seg rundt 
1970 kraftig opp med møter og fellesturer av 
ulike slag som rekrutterende og sam-
menbindende middel. Noen trekk ved 
virksomheten i første halvdel av 70-tallet  er 
trukket fram i denne artikkelen.

Juleturer
Å dra på tur i jula var ikke vanlig på denne 
tida. Fjellsportgruppa fungerte både som et 
kontaktforum for folk som la sine egne 
planer, og i noen tilfeller som mer formell 
arrangør av slike turer. Den første juleturen 
gikk til Jotunheimen (Falketind og Ura-
nostind) julen 1969. Vi baserte oss ofte på en 
kombinasjon av hytter og snøhuler; telt var 
ikke så vanlig da som nå. Julen 1971 var en 
rekke turlag med basis i Fjell-sportgruppa 
ute, blant annet i Tafjordfjel-lene. Det 
spesielle med juleturene var den gang som 
nå lyset, som er annerledes enn seinere på 
vinteren. Men den gangen var en også alene 
i fjellet på denne tida av året.

Studenterhytta
Mange av de sentrale medlemmene av Fjell-
sportgruppa var også ivrige markatravere, 
og det var i denne perioden en høy grad av 
samsvar mellom fjellsportmiljøet og miljøet 
på Studentenes friluftssentrum i Nordmar-
ka. Flere aktiviteter hadde direkte tilknyt-
ning til «hytta». Det var for eksempel vanlig 
at en lørdag med klatring på Kolsås ble 
avsluttet med badstue m.m. på Studenter-
hytta. «Spurverennet» var et arrangement 
som kan nevnes spesielt. Det var en skitur 
på seinvinteren som for de sprekeste startet 
ved Asker stasjon og gikk via Sollihøgda og 
Løvlia til området rundt Ringkollen hvor det 
var felles overnatting i gapahuk. Neste dag 
gikk turen øst- og sørover til middag på 
Studenterhytta. Medlemmer i Fjellsport-
gruppa var ofte med i OSI (eller KSI) sine 
ski- eller orienteringsgrupper også, med 
«hytta» som fellesnevner.

Romsdalen
Sommeren 1971 og noen år utover ble Fjell-
sportgruppas medemmer invitert til mine 
foreldres småbruk i Måndalen i Romsdal.  
På det meste kunne 25 personer overnatte i 
eller utenfor huset samtidig. Her kom både 
folk som brukte stedet som base for 
vanskelige klatreruter i Romsdalen eller 
Isterdalen, og folk som var interessert i mer 
vanlige turer som Måndalsfjella ga rikelig 
anledning til. Mange var interessert i let-
tere klatring og «tinderangel», og mål som 
Vengetind, Romsdalshorn, Kongen og Bis-
pen var populære. Sjø- og laksefiske sto også 
på menyen, da været ofte satte en effektiv 
stopper for de mest avanserte fjellplanene.

Kongsvoll-Fjærland-ekspressen
Personlig er det en påsketur jeg husker som 
den største fra min tid i fjellmiljøet på 
Universitetet i Oslo. Det var en tur fra 
Kongsvoll på Dovrebanen til Fjærland 
påsken 1971. Vi startet som to uavhengige 
lag på 4 personer hver, men endte opp som 6 
i ett turlag i Fjærland etter 10 dager. 
(Grunnen til reduksjonen skal forbigås i 
taushet her.)

Turen gikk i maks vær og føre via Reinheim 
og snøhuler nord for og sør for Lesjaskog til  
Grotli fjellstue. Her lå vi en dag i mindre bra 
vær og spiste fra den pappesken med mat og 
andre forsyninger som vi hadde sendt dit. 
Derfra gikk vi til  Styggevass-hytta, hvor vi 
også lå værfast en dag. Om kvelden lyste det 
opp, og vi star-tet siste etappe med snøhule 
ved «Klubben» nord på Jostedalsbreen, hvor 
vi fra en tidligere over-natting visste at det 
var fine snøhule-forhold. Opptrekkskyer 
varslet at været ikke ville holde, og vi 
startet grytidlig  med kurs for Flatbrehytta. 
Ved Høgste Brea-kulen kom tåka, og resten 
av turen gikk på kompass. Jeg tror vi brukte 
10-11 timer på strekningen Klubben - 
Flatbrehytta, en tid som trolig står seg bra 
den dag i dag.

På hjemturen kom vi til Myrdal stasjon med 
Flåmsbanen midt på dagen 2. påske-dag. 
Det viste seg at dagtoget fra Bergen til Oslo 
var innstilt denne dagen (alle tog gikk enten 
fra Geilo til Oslo eller fra Geilo til Bergen). 
Men på stasjonen solgte de pils. Vi ankom 
Oslo S neste morgen med et overfylt nattog i 
sovepose på bagasjehylla.

Det er liten tvil om at fjellsportmiljøet med 
tilknytning til andre idrettsaktiviteter og 
hyttelivet i Nordmarka utgjør de beste 
minnene fra studietida. Flere fra miljøet her 
er blitt venner for livet. Det var et sjokk å 
begynne på Blindern som en av 500 tilhørere 
på forelesning i grunnkurs i mate-matikk 
eller filosofi. Universitetet er vel i dag i enda 
større grad en «studentfabrikk», og 
utenomfaglige aktiviteter er trolig en 
forutsetning for sosial kontakt. I dette per-
spektivet synes jeg det er gledelig (og mor-
somt) å lese «Fjellposten». Det organiserte 
fjellmiljøet er nok som det meste annet 
større i dag, og det fins flere aktiviteter. 
(Telemark var for eksempel bare et fylke for 
oss.)

Jeg ønsker Fjellgruppa lykke til i videre ar-
beid og aktivitet!



NOEN TANKER EN
TIDLIG MORGEN

Da jeg her om dagen lot tankene fly, mens 
jeg på sykkelen gled ned til jobben dukket 
plutselig spørsmålet opp: Hvordan ser 
egentlig andre på oss fjellfolk? Helst vil vi jo 
gjerne bli sett på som en sporty gjeng, men 
sykler egentlig en «sporty person» til jobben? 

Etter litt slo det meg at for virkelig å bli sett 
på som sporty i våre dager, må man vel 
kjøre en sporty bil til jobben. En BMW med 
skiboks på taket er i så måte den ideelle 
måten å forsere Oslo sentrum på, mens vi 
syklister heller blir sett på som en gjeng 
sære «gærninger».

Og hva gjør slike sporty personer i helgene? 
De drar i hvert fall ikke på telttur, men 
kanskje til et av Hemsedals mange in-steder 
for å kjøre slalåm fra elleve til to på 
formiddagen. 

Ja, selv når vi reiser til Hemsedal er vi ikke 
sporty i den forstand. Telt ved bunnen av 
bakken og after-ski først når bakken er 
stengt (og alle normale personer for lengst er 
tilbake på hotellet), er ingen måte å være 
sporty på. De andre undrer seg kanskje over 
hva vi egentlig har der å gjøre, etter som vi 
ikke en gang bruker den velpreparerte 
bakken, men aller helst kjører i skogen og 
krattet.

Så vel møtt til et nytt semester, stadig uten 
forhåpninger om en sporty image. En gjeng 
gærninger? Vel, kanskje, men vi har det i 
hvert fall artig.

Harald Fekjær



TIL TOPPS PÅ MONT BLANC
med stegjern og isøks ¾ på is og snø

Av Morten Stenstadvold

Jeg henger over isøksa og gisper etter luft. 
Jeg har nettopp spurtet forbi fire treige 
tyskere i tau. Nå angrer jeg! Luften her på 
Europas tak er tynn nok til at lungene sier 
stopp lenge før muskulaturen. Nedenfor meg 
peser tyskerne, og bak dem min tur-kamerat 
Ole som klokelig avstår fra hasardiøse 
forbikjøringer. Jeg løfter blikket og myser 
oppover den bratte, tilsynelatende endeløse 
snøbakken helt til et vindkast innholdende 
grove iskorn sender meg inn i anorakkhetta 
igjen. Etter å ha fått igjen litt av pusten, 
fortsetter jeg. Stigningen avtar litt, men det 
blåser kraftig imot, så jeg må jobbe litt for å 
holde balansen. Fortsatt strekker 
snøbakken seg oppover like inn i himmelen. 
Jeg skimter en klynge folk oppe i 
synsranden som ser ut som de tar en pust 
før de går videre oppover. Jeg sliter meg opp 
mot dem mens jeg lurer litt på hvorfor det 
står så mange akkurat der. Noen mi-nutter 
senere får jeg svaret; jeg er på toppen av 
Mont Blanc.

Mont Blanc var før regnet som Europas 
høyeste fjell, helt til noen kom til å tenke på 
at Elbrus borti Russland faktisk ligger i 
Europa, og er høyere. Mont Blanc er likevel 
imponerende nok, med sine 4807 meter 
stein og ca. 3 meter snø og is. Toppen ble 
første gang besteget i 1786, selvfølgelig av 
en vitenskapsmann. Han ville måle luft-
trykket på toppen, og lastet derfor et kvikk-
sølv-barometer på en stakkars bonde, leid 
inn for anledningen. Vitenskapsmannen 
kunne etterpå triumferende rapportere om 
«fantastisk lavt lufttrykk» på toppen.

Fjellet har også siden vært i vitenskapens 
tjeneste. I 1896 ble det bygget et permanent 
atmosfæreobservatorium på toppen. Den 
brave initiativtaker engasjerte en ikke 
ukjent ingeniør ved navn Eiffel til å stå for 
byggingen, men når han etter en rekke for-
søk ikke fant fast fjell å bygge på ble han sur 
og reiste hjem. Observatoriet ble bygd på is, 
noe som uvegerlig førte til at det smeltet seg 
ned i isen og ble med da isen flyttet seg. 
1909 forsvant det i en sprekk. I den tiden 
observatoriet var i funksjon, var det mer 
eller mindre permanent bemannet, og en 
kan forestille seg logistikkproblemene. 
Observatoriets sjef var gammel og heller 
ikke i den beste form. Han fant det derfor 
nødvendig å konstruere en bærestol som fire 
innleide bønder fraktet ham opp i!

Jeg hadde ingen edle vitenskapelige motiver 
for min tilstedeværelse. Jeg får heller ty til 
kjente klisjeer som «fordi det er der», «det er 
turen, ikke toppen, som teller» eller «fordi 
jeg hadde lyst» som begrunnelse.

Bestigningen av Mont Blanc er i teorien 
enkel. En går på snø hele tiden, det er ikke 
ekstremt bratt, og så jukser man litt, i og 
med at en tar taubane til Aguille de Midi på 
ca. 3800 m o.h. Dette gjør turen lett rent 
teknisk og tidsmessig. Kanskje for lett. 
Terskelen blir for lav for å prøve seg. Folk 
helt uten fjellerfaring legger i vei, og altfor  
mange kommer ned igjen på båre eller for-
svinner for alltid.

Vår tur startet halv fire om morgenen på 
hytta Cosmique nedenfor Aguille de Midi. 
Etter en rask frokost med brød, syltetøy og 
kakao får vi på oss utstyret og går ut i 
natten. Ute er det stjerneklart, og lyset fra 
hodelyktene til dem som har startet før oss, 
danner en lysende sti oppover nordsiden av 
Mont Blanc du Tacul, en av fortoppene til 
Mont Blanc. Etter en rask spurt over Col du 
Midi, starter også vi på oppstigningen. Det 
er en selsom opplevelse å gå slik. Lys-
kjeglen fra hodelykten snevrer verden inn til 
en sirkel med 2-3 meters diameter. Det er 
stille, og du konsentrerer deg om din egen 
pust, sporet og hvor du setter bena. Det 
virker ikke så bratt, men når jeg for å støtte 
meg kjører isøksa inn i sneen i brysthøyde 
samtidig som jeg står rett opp og ned 
skjønner jeg at her er det ikke smart å «ta 
ut». Langt under meg blinker lysene fra 
Chamonix i natten. Jeg lar lykta sveipe 
rundt meg. Over meg truer noen svære 
overhengende isblokker. De hadde jeg ikke 
lagt merke til før. Dette er helt klart ikke 
stedet å ta pause. Videre! 

Etter hvert når vi toppen av ryggen og 
traver videre mot neste trinn på veien; den 
bratte snøbakken opp rundt Mont Maudit. 
Grålysningen kommer sigende, og vi be-
gynner å ta igjen folk som startet før oss. Vi 
må være litt varsomme når vi går ut av 
sporet for å passere dem. I bunn av  snø-
bakken ligger bresprekkene klare med sine 
iskalde svelg. Gode stegjern og flittig bruk 
av isøksa sørger for at det går greit. Over 
ryggen på Mont Maudit møter vinden oss 
ansikt til ansikt, og vi tumler ned bak en 
stein for å få på oss mer klær. Da vi dukker 
fram igjen, møter soloppgangen og Mont 
Blanc oss i samme stund. Toppen ligger 
badet i et fantastisk lys mens iskrystaller i 
luften lager et gjennomskinnelig bølgende 
hav langs fjellsiden. Den siste stigningen 
mot toppen er den enkleste, men klart den 
tøffeste. Høyden begynner å merkes, og 
motvinden er skikkelig sur. Klokken halv ni 
står vi på toppen, en relativt anonym snøegg 
ca. 100 meter lang. Utsikten er fantastisk, 
fjellene ligger badet i lav morgensol, og 
spillet i farger, sollys og skygge er utrolig. Et 
tynt skylag skjuler lavlandet for oss, men 
virker bare som en understreking av hvor 
høyt vi er.

Vi blir ikke lenge. Det er minusgrader, og 
sammen med vinden gir dette en betydelig 
kuldefaktor. Etter de obligatoriske topp-
bildene går vi ned mot Dome de Goutier. Vi 
har valgt å gå ned en annen vei enn den vi 
kom opp. Nedturen viser seg å bli den mest 
utsatte delen av turen. Sporet går på toppen 
av en skarp luftig snøegg.  Siden vi går på 
selve eggen er det like utsatt på begge sider 
og et feiltrinn kan få skjebne-svangre følger. 
Kort etter at vi har passert blir dette 
bekreftet til fulle, da en tsjekker går utfor. 
Vi merker ingenting før et red-
ningshelikopter stryker lavt over oss på vei 
mot ulykkesstedet. Senere får vi vite at det 
gikk helt galt.

Vi kommer etter hvert ned til Refuge de 
Goutier (en turisthytte), og regner oss 
egentlig ferdig med turen, noe som viser seg 
å være helt feil. «Stien» fra hytta går i en 
stupbratt fjellvegg/skråning med masse løse 
stein. Hadde det ikke vært for de faste 
tauene som er lagt ut, hadde jeg nesten 
karakterisert det som klatring! Det er mye 
folk på vei opp eller ned, og de løse steinene 
de river ut, gjør turen utrivelig og ikke så 
rent lite farlig. I bunnen av skråningen må 
vi over en bratt renne (en couloir) hvor 
underlaget er en blanding av is og grus. En 
engelskmann som går rett foran oss sklir på 
isen, faller og glir ubønnhørlig mot stupet i 
bunn av renna. Ved å legge seg helt flat i 
grusen klarer han å stoppe, mens kame-
ratene febrilsk får ut et tau til ham og drar 
ham inn. Så er det vår tur. Ole går først og 
har kommet halvveis da det kommer 
rasende stein ovenfra. Han har ikke annet å 
gjøre en å gjøre seg minst mulig og håpe på 
at han ikke blir truffet. Det går heldigvis 
greit. Når turen kommer til meg, følger jeg 
det gamle jungelordet blant fjellfolk: «Speed 
is safety», og beinflyr over uten dramatikk. 
Etter det er det bare kjedelig nedoverbakke 
til togstasjonen, Chamonix og «toppfei-
ringen».

Bestigningen av Mont Blanc beskrives som 
en lett tur, og er det også, rent teknisk. 
Samtidig skal en ikke undervurdere farene. 
Tilgjengeligheten fører til at de fleste med 
rimelig form kan gå turen, og teknisk sett er 
den ikke verre en at folk uten fjellerfaring 
klarer den. Men disse er ikke i stand til å 
vurdere hvor det er farlig og hvor det er 
greit, noe som reflekteres i antall ulykker. 
På de ti dagene vi var i Chamonix ble fire 
drept, og uka før omkom ni i et snøskred. På 
den annen side er folk i tillegg ofte ganske 
slumsete med taubruk og stegjern. Den 
atferden vi observerte blant andre turister 
på vei opp og ned fra toppen bekreftet vårt 
inntrykk av at folk i Sentral-Europa har et 
litt annet forhold til sikkerhet enn det vi har 
i Norge.

Mont Blanc er siden førstebestigningen blitt 
omspunnet med myter og mystikk. Mange 
har mistet livet i forbindelse med be-
stigninger av toppen, men de mest 
dramatiske situasjonene har ikke med 
tindebestigning å gjøre. I 1955 fløy et fly fra 
Air India inn i fjellveggen like under toppen, 
og 40-50 mennesker ble drept. En 
sannsynligvis nytteløs redningsaksjon, 
iverksatt i det håp-løse været, kostet også 
flere menneskeliv. Det var også rykte om at 
det var en skatt i flyet, noe som førte til en 
rekke hasardiøse leteaksjoner i området. 
Det ble faktisk laget en film om dette, med 
Spencer Tracy i hovedrollen. I 1961 skjedde 
det samme igjen, nok et fly fra Air India fløy 
inn i toppen. Etter den hendelsen ble ideen 
lansert om at det lå en forbannelse over 
fjellet. Iallfall får vi håpe at Air India la om 
flyruten sin litt. Det påstås at omkomne fra 
flyulykken går igjen der oppe, men vi møtte 
ingen som hadde sari på seg.



INFO FRA STYRET

Fjellgruppa på Internett?

Ja, faktisk. Under universitetets WWW- 
liste over studentaktiviteter, har nå Fjell-
gruppa dukket opp som en av de aller første 
særgruppene i OSI. Fjellgruppas side kan 
også nås direkte ved å bruke følgende 
adresse:
http://wwworg.uio.no/studenter/idrett/osi/fjellgr/.


På siden finner du blant annet løpende in-
formasjon om hva Styret holder på med, 
tema på neste Fjellmøte, utdrag fra Fjell-
posten, telefonliste for Fjellgruppa og selv-
følgelig en liste med medlemmers E-post- 
adresser. Prosjektet kan sees på som en 
prøveordning, og tips om forbedringer o.l. 
mottas med takk.
Kontaktperson er foreløpig Harald
(E-post: hfe@ssb.no, telefon 22 60 69 70). 



Telefonliste

Flere medlemmer har etterlyst en telefon-
liste, slik at det blir lettere å samle tid-ligere 
turkamerater for markaturer, mimre-
kvelder eller nye fjellturer. Nå har Styret 
fått i stand en liste som vil bli distribuert på 
fjellmøter.

Nye medlemmer kan komme med på listen 
ved å merke innbetalingsblanketten med 
«Telefonliste OK». For dem som glemte dette 
siste gang, vil det også være mulighet til å 
føye seg på listen på Fjellmøtene.



Aerobic-trening

Treningen med vår instruktør Wera har 
etter hvert blitt godt kjent på grunn av 
hennes relativt tøffe trening. Siden hun nå 
slutter, håper vi at den nye instruktøren vil 
ha minst like intensiv trening.

Aerobicen er mandager kl. 18.30 - 19.30 i sal 
1 og 2 i Idrettsbygningen. Treningen er 
felles for Fjellgruppa, Skigruppa, Friidretts-
gruppa og Orienteringsgruppa.

Første treningsdag er

mandag 28. august.



Fjellgruppas T-skjorte

Som den aktive gruppe vi er, har Fjell-
gruppa naturligvis sin egen T-skjorte. Den-
ne kan kjøpes for kr. 80,- på Fjellmøtene. 
Med slagordet «Livet er best over tregrensa» 
burde dette være en T-skjorte for de fleste 
Fjellgruppe-medlemmene.



Joggegruppe

Etter å ha lest oversikten over høstens tu-
rer, sitter man kanskje igjen med det inn-
trykk at Fjellgruppas turer kun er for dem 
som har «super-kondis». Dette er naturligvis 
ikke riktig, men for å opprettholde et visst 
minimum av fysisk yteevne, har Fjellgruppa 
ukentlige joggeturer. Hver torsdag kl. 18.30 
møtes interesserte utenfor vakta i Idretts-
bygningen for en liten joggetur. Ryktene sier 
at man enda ikke har greid å løpe fra noen, 
så det får være en trøst for de uinnvidde.
Kontaktperson:		Ingebjørg Svindland
			Telefon 22 25 27 19



Medlemskap i OSI

For å være med i Fjellgruppa må du være 
medlem av OSI. Medlemskap koster 75 kro-
ner for høstsemesteret . Hvis du vil være 
med på aerobic-trening eller trene i Idretts-
bygningen, må du ha et adgangskort. 
Adgangskort til Idrettsbygningen koster 175 
kroner for høstsemesteret.



Felleskjøp på Oslo Sportslager

Fjellgruppa har en rabattavtale med Oslo 
Sportslager. Det betyr at du ved å vise 
medlemskort får rabatt hvis du handler for 
mer enn kr. 100,-. Kjøper du varer for un-der 
1000 kroner, får du 10 % rabatt. Hand-ler 
du for over 1000 kroner, får du 15 %  rabatt. 
Rabattordningen gjelder ikke for varer som 
er nedsatt, og den gjelder ikke for sykler.

Omtrent en gang i semesteret arrangerer vi 
felleskjøp. Da får du 20 % rabatt på alle 
varer (ikke sykler).

Høstens felleskjøp er

mandag 11. september
kl. 17 - 19.

Adresse: Torggata 20.



UTSTYR TIL SALGS

I denne spalten kan Fjellgruppemedlemmer 
sette inn gratis annonse. Snakk med noen i 
Styret for annonse i Fjellposten for våren 
1996.

Telemark-/fjellski (Åsnes MT-54), 195 cm 
lange, pent brukt med slitte bindinger selges 
for 600 kroner.
Kontakt:	Silje Fekjær
		Telefon 22 14 81 73

Anatomisk ryggsekk, 75 liter, godt brukt 
selges for 750 kroner.
Kontakt:	Harald Fekjær
		Telefon 22 60 69 70



UTSTYR TIL UTLÅN

Vi har fremdeles masse lekkert utstyr til 
utlån. Nytt av høsten er nyreparerte pri-
muser og to kremtelt!

Fjellgruppas egne turer har førsterett på ut-
styret. Det lånes ellers ut til aktive med-
lemmer av Fjellgruppa. Andre kan leie ut-
styret for en rimelig penge. Lånt utstyr må 
leveres tilbake innen en uke etter ut-
levering. Tau lånes ikke ut.

Det er depositum på lån av utstyr til «pri-
vate» turer. Depositumets størrelse er av-
hengig av utstyrets verdi, og betales til-bake 
når utstyret leveres inn igjen.

For at utstyret skal vare lengst mulig, ber vi 
om at telt tørkes godt, primuser rengjøres og 
testes og at eventuelle småfeil repareres. Er 
det en feil du ikke kan reparere, så si fra om 
feilen. Det er normalt med slitasje og 
småskader, men utstyrsansvarlig blir rabiat 
hvis hun ikke får vite om det før neste gang 
utstyret brukes!

Kontakt:	Laila P. Høivik
		Personsøker 96 72 96 40.

Telt:
	1 Norrøna Falketind, 4 persoer
	1 Wild Country Supernova, 3-4 personer
	1 Helsport Triple sommertelt, 3 personer
	1 Helsport Rundhø, 4 personer
	1 Helsport Dovre, 4 personer
	1 Helsport Alpamayo, 3 personer
	1 Helsport Basecamp, 5 personer.

Bre-/klatreutstyr:
	5 brystseler
	5 sitteseler
	3 kroppsseler
	8 isøkser
	8 par stegjern
	4 snøankere
	7 isskruer
	4 kordelltau
	4 klatrehjelmer
	8 skrukarabinere
	9 vanlige karabinere (3 med
	   bøyd snapper)
	2 rappellåttere
	4 taubremser (Sticht)
	4 kortslynger
	5 par fotløkker

Diverse:
	3 primuser (Optimus 111)
	1 stormkjøkken
	Flere typer kjeler
	1 pulk
	2 vindsekker
	2 presenninger
	1 skredsonde
	1 snøsag
	8 hodelykter
	6 grottehjelmer



EN AKTIV VÅR

Skrevet av Harald Fekjær på grunnlag av 
mer eller mindre løse rykter og noe selv- 
opplevd.

Årets første «tur» gikk ikke lengre enn til 
Vilhelm Bjerknes' hus. Et presentasjons-
møte for nye medlemmer hvor drøyt hundre 
nye og gamle medlemmer fikk se bilder fra 
diverse turer under stadige forsikringer om 
at de fleste turene var mye enklere enn 
akkurat dem vi nå så bilder fra. Kort sagt, vi 
var tilbake på Fjellgruppas vanlige pro-
blem: Det er ofte mye morsommere å se bil-
der fra litt vanskeligere turer enn dem vi 
selv går. Dette sørger for at noen nye tror vi 
er en gjeng ekstremister (mens vi i vir-
keligheten er en gjeng naturglade mosjo-
nister).

I slutten av januar fikk vi så den første ekte 
Fjellgruppe-turen (les: ikke bare intern tur 
på campusen). Fem glade Fjellgruppe-
medlemmer la ut for å besøke Store-
krakkoia på Sørbølfjell. Avreise var først 
satt til ettermiddagen på lørdag, men den 
ene skogsbilveien opp til hytta skulle vel 
være en smal sak å finne selv om det ville bli 
mørkt . . .

I det fine været tok vi turleders utsagn om 
at terrenget ikke stemte med kartet med 
stor ro. Det skulle jo bare være en vei, så 
dette kunne ikke gå galt. Etter noen 
kilometer kom skisporet til en hytte, rundet 
hytta og gikk ned igjen! Hva nå? Dette 
kunne tydeligvis ikke være «vår» koie. Etter 
litt kartlesing (bedre sent enn aldri ...), fant 
vi ut at vi måtte ha fulgt en vei som ikke 
fantes på kartet. (Siden la vi merke til at 
selv om kartet var nyinnkjøpt, var det ikke 
oppdatert på over tyve år.) Litt lengre oppe i 
dalsiden så vi et lys fra en hytte, og ganske 
riktig, etter en kilometer i løssnøen fant vi 
koia «vår».

Der viste det seg at vi hadde fulgt sporene til 
dem som hadde gått opp dagen før. Til  tross 
for at de egentlig kjente stedet godt fra før, 
hadde de oversett et løypeskille lengre nede. 
Hvorfor? Jo, de hadde også fulgt sporet til 
dem som gikk før dem, som også gikk galt! 
Neste dag gikk vi over fjellet i det mest 
fantastiske vær. Et fint lag nysnø skapte en 
perfekt stemning, og her var det bare å nyte 
fjellet i all sin prakt. Turens 
telemarksfantaster fikk gode muligheter til 
å teste svingene, helt til vi plutselig fant ut 
at vi ville få dårlig tid til det siste toget. 

Så var det tilbake på Blindern og PRI 001 
(grunnleggende primuskurs). Ryktene sier 
noe om diverse primusbål, men visstnok 
også et ganske nyttig og lærerikt kurs for de 
8 deltakerne som i den påfølgende uka 
kunne skaffe seg egne primuser på Fjell-
gruppas godt besøkte felleskjøp på Oslo 
Sportslager. Onde tunger vil nemlig ha det 
til at fellesprimusene er ganske ustabile, 
men spør du meg byr de stort sett alltid på 
litt ekstra spenning (som om det blir varm 
eller kald suppe i dag?).

Så var det ut i naturen med innføringskurs i 
vintertelting. Til turlederen Roger Askim sin 
store overraskelse ble dette kurset dominert 
av utlendinger, men etter et vårsemester i 
USA hadde han heldigvis ingen vansker 
med å skru over til engelsk. Etter en nydelig 
kveld viste Finse sin mer vante (bak)side 
søndag morgen, og dagtoget ble «redningen» 
for de syv deltakerne og fire instruktører.

Vårens definitivt mest besøkte tur var 
telemarkkurset på Geilo. Undertegnede fikk 
en heller hektisk periode. Nye deltakere 
ringte natt og dag, mens instruktørene 
meldte forfall. Ingen god kombinasjon, men 
til slutt fikk jeg samlet sammen fire 
instruktører til de etter hvert 29 del-
takerne.

Kurset hadde en fin spredning på nivå - fra 
to grupper med dem som aldri hadde prøvd 
før til en videregående gruppe hvor to av 
deltakerne siden har fulgt opp med 
instruktørkurs. Premien for beste fall måtte 
forøvrig gå til «sjefsinstruktøren» selv. Først 
synker undertegnede som en stein igjennom 
løssnøen, stuper så fremover og når jeg 
endelig får summet meg finner jeg ut at 
skiene har satt seg fast på innsiden av 
anorakken. Glidelåsen er umulig å få tak i 
og etter litt baksing kommer en av delta-
kerne og spør om jeg trenger hjelp. Takk, det 
var det jeg trengte. Nå er nederlaget 
komplett. 

Etter disse mangesidige innføringene i vin-
terfjellet, returnerte Fjellgruppa til Blin-
dern for andre Fjellmøte. På programmet sto 
lysbilder fra Ole Saastads  besøk på 
Tromsøstudentenes påskesamling. Her ble 
det både innføring i helikopterflyving (red-
ning) og diverse klatring. Ole var som van-
lig «i slaget» med mange artige kom-
mentarer, og forsamlingen (på 80 personer) 
hadde en riktig artig kveld.

Neste tur på programmet var måneskinns-
tur i Nordmarka. Ryktene forteller at de 16 
deltakerne opplevde et fint lag nysnø og 
telemarkssvinger i måneskinnet, så her gikk 
nok vi andre virkelig glipp av noe. Den 
påfølgende helgen var det satt opp to turer, 
men det forhindret ikke at både snøhuletur 
til Finse og telemarkstur til Hemsedal fikk 
henholdsvis 8 og 16 deltakere. Den påføl-
gende helgen var det også stramt program 
med hyttetur til Skrim med 5 deltakere, og 
tur til Falketind med 9 deltakere, men hel-
digvis var værgudene snille igjen. 

Etter flere helger med fint vær måtte det vel 
komme en helg med dårlig vær, og Hall-
ingskeid er heller ikke kjent som det store 
godværsstedet. Fjelltelemarkkurset var 
svært populært, og de 15 plassene var fak-
tisk fylt opp flere måneder i forveien. Selv 
om  Hallingskeid er forblåst, oppveies mye 
av en fantastisk hytte og en svært spesiell 
togstasjon. Stasjonen er plassert  inne i en 
snøoverbygning, og ved utgangen henger 
spaden slik at man etter snøfall kan grave 
seg ut til fjellheimen. Utgangen krever 
faktisk litt krabbing, men belønningen 
venter litt lengre ned i lia hvor Hal-lingskeid 
turisthytte ligger. Undertegnede hadde ikke 
vært på Hallingskeid på flere år, men etter 
DNTs siste overhaling trekker jeg definitivt 
tilbake alt snakk om vanlig selvbetjent 
hytte!

Til Fjellmøtet i mars hadde vi hyret Trond 
Strømdal, som sammen med Lars Monsen 
og to grønlandshunder hadde brukt et helt 
år på å gå Norge på langs. En tur basert på 
mye jakt og fiske, og jeg vil tro under-
tegnede ikke er den eneste som ønsker å ta 
jegerprøven til høsten. Foredraget ble fram-
ført på en enestående måte, og det er ytterst 
sjelden jeg har opplevd at en for-samling på 
80 personer har levd seg så inn i 
foredragsholderens historier.

Så var det opp på fjellet igjen, eller rettere 
sagt: Man skulle til Svånåtindene, men 
turen ble avlyst på grunn av dårlig vær. 
Men to uker etter opprinnelig avtalt tid ble 
den samme turen gjennomført i et prakt-
fullt vær. Den påfølgende helgen ble også 
planene om Hallingskarvet på langs-turen 
rammet av dårlig vær, men i siste liten ble 
turen lagt til alpinanlegget i Hemsedal  
isteden. Å ligge i telt med lydene fra prepp-
emaskinene og Stavkroa tett ved er unek-
telig litt spesielt, men absolutt å anbefale. 
Turens 6 deltakere hadde utvilsomt det 
mest sentrale overnattingsstedet i Hemse-
dal.

Etter flere forblåste fjellhelger var det 
tryggest å søke tilbake til lavlandet igjen, og 
den påfølgende helgen besøkte 18 del-takere 
Fjellgruppas hyttefest i Nordmarka. Så kom 
aprilmøtet hvor Tore Tonning holdt sitt 
(klassiske) foredrag fra Nord-Amerikas 
høyeste topp, Denali. Styret hadde på dette 
møtet innført et nytt direkte medlems-
demokrati, og forela årets påskesamlings-
sted til valg blant de 40 del-takerne. Med 
uavgjort (4-4) mellom Jotun-heimen og Bre-
heimen kan direkte valg ikke akkurat sies å 
ha vært noen suksess.

Styret gikk tilbake til tenkeboksen, og til 
slutt falt valget på Breheimen. Med 18 
deltakere la vi så ut på oppstigningen fra 
Sota, og til tross for tildels svært tunge 
sekker (grunnet alle dessertene?) ble leir-
plassen mellom Tverrådalskyrkja og Tun-
dradalskyrkja utpå kvelden. Den planlagte 
turen til Tverrådalskyrkja helgen før hadde 
blitt avlyst, så nå skulle vi endelig få gått på 
toppen, men den gang ei. Et par av oss fikk 
gått på Tundradalskyrkja, men etter å ha 
blitt i leiren med spørsmål om hvordan vi 
visste at vi hadde vært på toppen, var det 
vanskelig å påstå at utsikten hadde vært 
særlig god. 

Under lave skyer og stadige snøbyger søkte 
vi tilbake til leiren, hvor en driftig gjeng 
snart satte i gang med iglobygging. Flere 
hadde prøvd tidligere uten å klare det, så 
troen på et vellykket resultat var ikke 
akkurat så stor som pågangsmotet. Til alles 
store overraskelse sto det halvannen time 
senere ferdig en perfekt iglo (som nå faktisk 
kan studeres på Internetts World Wide 
Web). Diskusjonen om hva den skulle 
brukes til, startet. Forslaget om hundehus 
sto lenge sterkt, men været sørget til slutt 
for at valget falt på historiens første innedo 
på påskesamling. En definitiv suksess, som 
bør bli en klassiker. Etter kort tid begynte 
doen også å minne om et vanlig offentlig 
toalett med diverse skriblerier på veggene. 
(Innholdet forbigås i stillhet.)
 
Så kom våren og en orrfuglleiktur i Nord-
marka hvor dessverre hovedattraksjonen - 
orrfuglen - uteble, men de 6 deltakerne 
hadde visst ellers en fin tur. Siden var det 
en Riingstindtur, som undertegnede faktisk 
ikke har hørt noen rykter fra (godt eller 
dårlig tegn?), med unntak av at det visstnok 
var fire deltakere. Neste samling var så Tore 
Tonnings foredrag fra padletur gjennom 
Alaska og her møtte det 55 personer som 
fikk glede av et meget profesjonelt og 
spennende foredrag.

Turene Finse-Geilo (for få deltakere) og 
Tindefjellsryggen (dårlig vær) ble dessverre 
avlyst, så her har vi noen oppgaver for 1996. 
Jostedalsbreen på langs burde kanskje lidd 
samme skjebne, men det er sjelden 
værmeldingen tar så feil. Med 
sammenhengende snøvær i tre dager skal 
Tore ha all ære for at turen faktisk kunne 
gjennomføres etter planen. Uten et svært 
grundig forarbeid med oppmerking av 
mulige kompasskurser, eget hefte med 
«nødutganger» og kart påtegnet sprekker fra 
Geografisk institutts flyfoto hadde nok turen 
krevd en ekstra dag. Men når alt kommer til 
alt må det også sies at utsikten da tåken 
omsider lettet ved Flatbrehytta, kanskje (?) 
var verdt alt slitet. Turen hadde 8 deltakere.

Utemøtet ble i år igjen lagt til Hukstranda 
under slagordet «livet er best under (og over) 
tregrensa». Her møtte cirka 20 personer for 
grilling og turprat en fin vårkveld.

Hvorvidt kanotur ble tatt av den store 
flommen, er for meg ukjent, men 9 deltakere 
skulle visstnok reise på denne turen. Siden 
har det etter planene også vært dresintur i 
Numedal (11 deltakere) og klatretur i 
Molladalen, men her må undertegnede igjen 
melde om manglende tilbakemelding.

I skrivende stund ser vi fortsatt fram til 
Fjellgruppas første brekurs. Påmeldingen 
må i hvert fall sies å ha vært en suksess, 
siden kurset ble fulltegnet allerede før 
vårens utgave av Fjellposten gikk i trykken. 
(Ryktene var nok!) Mange måtte avvises, 
men heldigvis fantes det en utvei, siden Tore 
Tonning i siste liten har dratt i gang et 
privat brekurs for dem som sto på 
ventelisten.



	BØKER TIL UTLÅN

I ledige stunder eller ved planlegging av 
turer kan det være koselig med en god bok. 
Fjellgruppa har et lite bibliotek som inne-
holder en del gamle bøker. Kontakt utstyrs-
ansvarlig for utlån.

Norske bøker
Per Hohle (red.): Til fots i Jotunheimen og 
tilgrensede fjellområder (1968).

Per Hohle: Himalayas helter - Berømte 
ekspedisjoner til Jordens høyeste tinder 
(1948).

Fører for klatrefeltene på Kolsås (1973).

Karl Herrligkoffer:
Nanga Parbat - Dødens fjell (1954).

Edmund Hillary og Desmond Doig:
På iskledde tinder (1963).

Arne Næss: Opp stupet til østtoppen av 
Tirich Mir (1964).

Maurice Herzog: Annapurna - 8000 meter 
(1953).

Norsk Tindeklub: Norsk Fjellsport 1958.

Engelske bøker
Rene Ferlet og Guy Poulet:
Aconcagua: South face (1956).

Art Davidson: Minus 148   - The winter 
ascent of Mt. McKinley (1969).

David R. Brower (red.):
Manual of Ski Mountaineering (1947).

Geoffrey Sutton:
Artificial Aids in Mountaineering (1962).

Anthony Greenbank:
Instructions in Rock Climbing (1963).

C. G. Bruce:
The assault on Mount Everest 1922 (1923).

Brigadier Gyan Singh: Lure of Everest - 
Story of the First Indian expedition (1961).

Per Prag:
Mountain Holidays in Norway (1963).

Geoffrey Winthrop Young:
Mountain Craft (1954).

Lionel Terray: Conquistadors of the useless - 
From the Alps to Annapurna an beyond 
(1961).

Franske bøker
Andre Roch: Karakoram Himalaya - 
Somméts dé 7000 m.

Tyske bøker
Franz Nieberl og Toni Hiebeler:
Das Klettern im Fels (1960).



En regel

Forstmester Røkkum gikk tur over fjellet
med vennen herr Wiegand. De startet ved gry
og vandret til dagen begynte å helle.
Da fant de en hytte til nattely.

«Det er regel,» sa Røkkum, «en hytte skal være
slik når en går, som den var da en kom.»
«Ja, det er det første en skogsmann bør lære,»
sa Wiegand og så seg bekreftende om.

Nu hadde de tenkt å la maten smake
og ta seg en klunkom av livets vann.
Så ruslet de inn. Men se der! Under taket
hang det en stille og stendau mann.

Tja, ¾ de var sultne og hugne på drammen,
og blås i en dauing. De skar ham ned
og satte ham stille og pent på trammen
utenfor, ¾ hvorpå de spiste i fred.

Efterpå fant de seg hver sin køye
og sovnet og sov som de mødige gjør.
Da morgenen kom, ville begge nøye
påse at alt var fullstendig som før.

De slukket på grua og lukket og stengte
efter at frokost var inntatt med dram.
Men ute på trammen satt ennu den hengte,
og hva skulle guttene gjøre med ham?

«Hør» hvisket Wiegand ¾ «hjelp til med å bære,
vi henger ham opp igjen, ¾ her har vi tom!»
«Ja,» svarte Røkkum, «for hytta skal være
slik når vi går, som den var da vi kom»

Herman Wildenvey



I februar ble det mangeårige Fjellgruppe-medlemmet Eldar Heide
utsatt for en tragisk skredulykke på Island. Etter som han bare
såvidt har vært hjemom det siste halvåret (mellom studiene
på Island), har Fjellgruppas kjennskap til ulykken hovedsakelig
bygd på løse rykter, men her følger et skriv Eldar har laget
for bruk i Tromsøstudentens Fjellgruppe.

Reykjavik, 14. mars 1995.

Kanskje kjenner du til denne saka i detalj, 
kanskje har du høyrt rykte, kanskje har du 
ikkje høyrt om ho i det heile. I alle fall: 

19. februar 1995 døydde Snorre Sanner frå 
Trondheim i snøskred her på Island da vi 
var på tur i lag. Eg hadde griseflaks og 
berga meg, men det kunne like gjerne ha 
vori meg som han, eller oss begge. 

Snorre hadde vori på ein nordisk kongress 
for jusstudentar, og etter at den var over 
skulle han vera ei veke til hos meg. Første 
helga etter kongressen fór vi på skitur i 
Blåfjøll (Blåfjella) like ved Reykjavik. Det 
er ein fjellrygg, 1 mil lang og 250 m høg, 
som reiser seg frå ei fjellvidde som stig 
slakt opp frå Reykjavik. (Snaufjellet 
startar i fjøra her i landet!) I sørenden av 
Blåfjøll er det eit skianlegg, og fjellområdet 
er det mest populære turområdet i landet. 

Første dagen gjekk vi nede på fjellvidda 
bort til nokre krater, og om ettermiddagen 
grov vi oss ei snøhole for natta, i ein 
bekkedal som skjer seg inn i sjølve 
Blåfjella. Dagen etter gjekk vi opp på 
toppen for å sjå utsynet, og det var da vi 
kjørte ned derifrå vi løyste ut eit flakskred. 

Skredet gjekk i ei snørenne, i overkant av 
30 grader bratt, med ei fallhøgd på om lag 
100 m. Brotkanten (oppe) var ca. 30 m 
lang, og der skredet stoppa var det 60-70 m 
langt og 20 m breitt. Ingen av snøblokkene 
var større enn 1 meter tvers over. 

Vi kjørte inn i renna frå lesida litt nedi, eg 
kryssa over, medan Snorre kjørte beint 
ned. Eg var kommen nesten over da eit 
flakskred losna av vekta av oss begge og ei 
hoppsvinglanding. Snorre var da midt i 
renna og skredet, og vart riven med, han 
hadde ingen sjanse. Eg var og inne i 
skredet, men heilt ute i kanten, og hadde 
tilfeldigvis kurs ut av det, slik at eg klarte 
å kjøre ut etter nokre få meter, og var like 
fin. Men hadde eg tilfeldigvis kommi eit 
par meter kortare over renna da skredet 
gjekk, eller hatt kurs inn mot midten av 
skredet og ikkje ut av det, så hadde eg 
høgst sannsynleg gått same veg som 
Snorre. 

Etter Snorre var det ingen ting å sjå da 
skredet hadde stoppa, så eg varsla 
leitemannskapa, som var raskt på pletten, 
og Snorre var funnen etter 70 min. Da var 
han død av kveling - han låg under 1,5 
meter kompakt fokksnø.

Eg vart med på sjukehuset (legen måtte slå 
fast at han var død), fekk dødsmeldinga 
der, og ringde familien hans, og såg han på 
likstrå. Foreldra og broren kom over for å 
ordne ein del praktisk og komma nærare 
det som hadde skjedd. Eg vart med til 
Noreg og møtte resten av familien og var 
med og ordna litt til gravferda. I den var 
det mykje folk, langt over hundre, av dei 
var 20-25 studievenner frå Universitetet i 
Tromsø, der vi vart kjende. Gravferda var 
stemningsfull og fin, og enda så sårt det 
var, så gjorde det godt å setta eit slikt 
punktum. 

Eg har fått meg ein støkk så kraftig som 
nokon kan få, men eg har ikkje tenkt å 
setta meg til i sofaen for det. Derimot kjem 
eg til å ferdast på ein annan måte i fjellet 
heretter, fordi eg no klarer å tru på, ikkje 
berre intellektuelt, men og kjenslemessig, 
at ei idyllisk li i påskesola kan vera 
livsfarleg. Eg har vorti meir villig til å gi 
avkall på turtid, til å grava snøprofil for å 
sjekke snøforholda oftare, og til å snu og gi 
avkall på heile moroa, dersom det viser seg 
at det er farleg den dagen. 

Både Snorre og eg var svært erfarne 
fjellskiløparar, og ekstra på vakt fordi vi 
begge har vori ute for alvorlege ulukker 
før. Vi tenkte ikkje «det skjer ikkje meg». 
Problemet var at det ikkje fall oss inn at 
det skulle vera nokon skredfare den dagen. 
Det var lite snø, to veker sidan siste 
snøfallet, og stabilt kaldt. Alt verka så 
stabilt (ei skummel felle!) - fast fokksnø 
flekkvis oppå grovkorna skare. Det som 
kunne berga Snorre, er om vi rutinemessig 
(rutine uavhengig av om ein trur det er 
fare) hadde gravi snøprofil. Da ville vi ha 
oppdaga at det var eit lag av 
rim/sukkersnø mellom den underliggande 
skaren og fokksnøen vi kjørte på.

Ein slik rutine vil eg innarbeide no. Eg vil 
ha som norm aldri å gå/kjøre brattare enn 
25 grader, dersom det ikkje er noko 
særskilt som seier at det er greitt. «Noko 
særskilt» kan vera at det stikk opp gras 
eller stein, eller at ei snøprofil syner at 
snøen ligg fast heilt til bakken. 

Snorre var ein god ven av meg, og det har 
vori hardt å miste han, og ikkje minst å 
vera der da det skjedde, og kjenne 
avmaktskjensla da eg trakka rundt i 
skredet og visste at han låg nedi der. 

Likevel har det gjort det lettare etterpå å 
vera den som har kunna fortelja om det, og 
det har eg gjort nær sagt utan stans i to 
veker. Det har vori godt for familien og 
vennene å høyre korleis det bar til og kor 
fint vi hadde det på turen, og det har vori 
ei verdifull bearbeiding for meg å snakke 
om det. Kjæraste Anja kom heim frå USA, 
og vart med ein tur til Island på vegen 
bortover att. Alt i alt har eg kommi meg 
betre enn eg ottast gjennom denne tida, og 
trur det skal gå greitt framover. Kanskje 
vil eg klare å gle meg meir over kvar dag. 
Livet er ei gåve, det ser eg i alle fall 
klårare enn før.  

Det var mange som heldt av Snorre, og det 
gjer det ekstra tungt. Men samstundes var 
det livsgleda hans som gjorde han så godt 
likt, det at han levde livet fullt ut da han 
levde. Derfor lever han vidare, som 
føredøme og i minna våre. «Døyr fe, døyr 
frende, døyr sjølv det same. Men minnet 
om deg aldri døyr». 

Eldar Heide



HØSTENS FJELLMØTER

Fjellmøtene holdes den siste tirsdagen i 
hver måned med divserse innslag som 
lysbildeforedrag, utstyrsinformasjon og 
liknende. Har du en grepa lysbildeserie du 
vil vise fram, er mulighetene til stede. 
Snakk med noen i Styret.

Høstens Fjellmøter holdes på følgende 
datoer:

Tirsdag 29. august

Tirsdag 26. september

Tirsdag 31. oktober

Tirsdag 28. november

Det siste Fjellmøtet er også årsmøte.

Møtet 29. august holdes i Auditorium 1 i 
Vilhelm Bjerknes' hus. De øvrige 
Fjellmøtene holdes i 12. etasje av Niels 
Henrik Abels hus (Matematikkbygningen, 
høyblokka).



HØSTENS TURPROGRAM


August:
	25. - 27.	Bretur til 
Hardangerjøkulen

September:
	1. - 3.		Torfinnstindtraversen
	7. - 10.	Utladalen rundt
	8. - 10.	Kanotur til Velmunden
	14. - 17.	Friluftstreff
	22. - 24.	Blefjell
	28. - 1.10.	Tidløs tur

Oktober:
	6. - 8.		Grottetur til Skrim
	13. - 15.	Vassfaret
	20. - 22.	Sykkeltur i Nordmarka

November:
	10. - 12.	Gruvetur til Grua
	25. - 26.	Hyttefest

Desember:
	1. - 3.		Førjulstur til Geilo
	15. - 17.	Telemarkstur til Geilo
	27. - 2.1.	Romjulstur


Oppdatert 23.02.1998 kl. 12.47 av Geir Myklebust. Kommentarer og tips kan sendes til fjellgruppa-request@osi.uio.no.