Fjellposten

Medlemsblad for Fjellgruppa

Høsten 1994


Merk: Denne filen er hentet fra originalen til Fjellposten. Siden Fjellposten lages i to spalter, vil derfor linjene på denne siden synes litt korte. Denne siden viser spaltene fortløpende.

FJELLPOSTEN

Meldingsblad for fjellfolket tilknyttet
Fjellgruppa - OSI

Bladet utkommer i begynnelsen av hvert
semester og sendes til medlemmene.

Redaksjon:
Karl-Sigurd Hovland og Roy A. Nielsen
har hatt det overordnede ansvar for å redigere
innsendte bidrag.

Fjellgruppas styre:

Leder:  Roy A. Nielsen
Nestleder: Karl Sigurd Hovland,                  
tlf. 22 18 16 64
Økonom: Hæge Kleiv, tlf. 22 18 77 75
Sekretær: Wanja Dreyer, tlf. 22 35 04 20
Utstyrsansvarlig: Laila Høivik,
tlf. 67 13 24 79 / Ps. 96 72 96 40
Styremedlem: Roger Askim, tlf 22 18 88 34
Styremedlem/telemarksansvarlig:
Harald Fekjær, tlf. 22 60 69 70

Adresse:

Fjellgruppa - OSI
Boks 294, Blindern
0314 Oslo

Postgirokonto: 0825 0915102



FJELLGRUPPA 

For hvem ?
For alle turinteresserte medlemmer av
OSI. Meld deg inn i Oslo Studentenes
Idrettsklubb ved å løse adgangskort til
idrettsbygget.

Særavgift for Fjellgruppa
Alle gruppene i OSI skal innføre
særavgifter. Det koster deg 50 kroner pr.
kalenderår å være medlem.  Betal på
postgiroblanketten du har fått tilsendt.  Du
kan også få innbetalingsblankett ved å møte
opp på fjellmøte.  Ta vare på kvitteringen,
den er bevis på medlemskap.  Medlemskapet
gir deg info om turene, adgang til å låne
utstyr, rabatt på sportsforretning, mulighet til
aerobictrening m.m.

Hva gjør vi ?
	Vi drar på turer sammen, vi har
fjellmøter, noen ganger med interessante
foredragsholdere, og vi har treninger. Noen
turer er tunge, noen er daffe og mange er
akkurat passe.  Vi er en gjeng med ulike
erfaringer.  Ikke alle turene passer for alle. 
Turfilosofien er at Fjellgruppa koordinerer
turmål og reise, mens deltagerne tar ansvar
for seg selv og gjennomføringen av turen i
fellesskap.  Se neste avsnitt.

Hvordan bli med på tur ?
	Skriv deg inn i turboka som legges ut på
fjellmøtene.  I tillegg må du ringe
kontaktpersonen senest en uke før turen. 
Hvis du ikke ringer kontaktpersonen, regnes
du som AVMELDT, får ikke være med på
turen og må tilbringe helgen nedstøvet på
hybelen blant hybelkaniner og sære naboer. 
Telefonbudsjettene tåler ikke belastningen
med å ringe sendrektige turdeltagere lenger.
	Kontaktpersonen er ansvarlig for
samordning av matinnkjøp, fordeling av
fellesutstyr og eventuell bestilling av
plassbilletter.  Kontaktpersonen er ingen
guide med totalansvar for turdeltakerne. 
Planlegging av turene skjer enten på siste
fjellmøte før turen eller på nærmere avtalt
planleggingsmøte.  Og vi gjentar at hvis du
ikke har ringt kontaktpersonen får du ikke
vite noe om planleggingsmøtet.

Generelt om vinterturer
	Skiturer vinterstid er ikke noe for Severin
Suveren-typen.  Riktig utstyr er viktig,
fullstendig vanvittig utstyrte turdeltagere er
en fare både for seg selv og andre.
	Gode fjellski med stålkanter og solide
støvler er nødvendig for å beherske
vanskelige forhold. Varme og riktige klær er
en selvfølge.  Ved overnatting i telt må du ha
godt liggeunderlag og vintersovepose.
	Dersom du er i tvil om turen passer for
deg, snakk med kontaktpersonen.

Gratulerer! Du er jammen litt av en type. Du
har faktisk all grunn til å være stolt av deg
selv. Ja, jeg også, vi er jo blant dem som har 
klart å tre inn i rekkene av Norges kommende
åndselite, vi som studerer her på Blindern



HØSTENS FJELLMØTER

TOPPTUR I JOTUNHEIMEN
Tur til Bygdin- og Gjendetraktene

Dato:  26. - 28. august
Reise: Buss (Båt?)
Overnatting:  Telt
Kart: M 711 / Jotunheimen 1:100 000
Antall deltagere:  Ubegrenset
Kontaktperson: Roger Askim, 
tlf. 22 18 88 34

	Dette området er et eldorado for topptur-
entusiastene. Toppene i området skulle kunne
by på en utfordring og en herlig opplevelse
for alle, uansett tidligere erfaring.Vi kan
legge oss til i Leirungsdalen, eller i
Svartdalen. Begge er gode utgangspunkter
for en rekke topper.
	Kanskje har du lyst på en bestigning av en
av pinnaklene ved Nordre Knutholstind
(Kjerringa), dette er en topp som ikke er så
vanskelig, men som krever klatreutstyr. Eller
vil du helst klare deg uten å måtte dra med
deg flere kilo isenkram.  Mulighetene er
mange. Ring Roger så får du flere
opplysninger om turen, og hvor ferden går.



AURLANDSDALEN

Dato: 1.-4. september 
Reise: Tog til Finse torsdag ettermiddag,
hjem søndag med Flåmsbanen.
Overnatting: Telt
Kart: Hardangerjøkulen,
 Aurlandsdalen (M-711)
Kontaktperson: Karl Sigurd Hovland tlf
22 18 16 64

	Turen over Geiteryggen, Steinbergdalen,
Øvstebø og ned til Aurland, er en klassisk
fottur. Naturen man opplever her regnes for å
være av Noges villeste og mest storslagne. 
Særlig den siste dagsetappen fra Øvstebø til
Vassbygdi er flott. Her går man store deler av
turen på en kløvsti som er sprengt inn i bratte
fjellveggen. Brusende fossefall, frodig
vegitasjon og stupbratte fjell gjør det hele
trolsk.
	Ruta var tidligere ferdselsvei mellom folk
på Øst- og vestsiden av fjellene, og det finnes
rikt med kulturminner. Sinjarheim ble drevet
fram til vikingetiden. Dette er en
opplevelsesrik tur som det absolutt er verdt å
få med seg.



SYKKELTUR PÅ
HARDANGERVIDDA

Dato:  9. - 11. september
Reise: Tog. 
Overnatting: Telt
Kart: Evt. 1516 III, 1416 II og 1416 III. 
(Vi følger områdets eneste vei!)
Utstyr: Solid sykkel & lappesaker
Antall deltagere: Ubegrenset
Kontaktperson: Harald Fekjær, 
tlf. 22 60 69 70

	Denne sykkelturen kan by på et flott
høyfjellsterreng og en bilfri vei. Turen går på
den gamle anleggsveien som ble anlagt i
forbindelse med byggingen av Bergensbanen
rundt århundreskiftet. De siste årene er det
lagt ned et betydelig arbeid i å forbedre
veien, men fortsatt er en kraftig sykkel å
foretrekke.
	Vi starter fra Haugastøl fredag
ettermiddag. Lørdag formiddag tar vi en
stopp på Rallarmuseet på Finse, og sykler
videre forbi veiens høyeste punkt ( drøye
1300 m.o.h.) før vi slår leir. Hvis alt går bra
triller vi søndag ned i Flåm (2 m.o.h.), og tar
Flåmsbanen hjem igjen. Flåmsbanen er i seg
selv en opplevelse der den er sprengt inn i de
bratte fjellsidene. 
	Vi har nu krysset utkanten av
Hardangervidda, og avsluttet i en
Vestlandsfjord. Dette er en lett tur, mens
fjellets høst farver er på sitt fineste. 



SKRIM OG GROTTETUR

Dato: 24.-25. september
Reise: Tog til Kongsberg, taxi til
Grønlisætra
Overnatting: ubetjent DNT-hytte
Kart: Skien-Kongsberg 1:50 000
Antall deltakere: 10
Utstyr: Gjerne gummistøvler og regntøy
til grotta, te-lys, lykt
Kontaktperson: Hæge Kleiv,
tlf. 22 18 77 75

	På denne turen beveger vi oss både over
og inni fjellet. Lørdag starter vi under
tregrensa fra Grønlisætra. Vi følger så en
ganske bratt sti oppover til den markante
Skrimtoppen. Turen fortsetter ned og runt
toppen på den andre siden og videre til
stiskillet mot Sørmyrsætra. De som ønsker
det, kan her dra rett til hytta. Men er været
bra, anbefales det å gå om Styggemann, den
høyeste toppen i området. Fra Styggemann
går vi til Sørmyrsætra hvor vi overnatter.
Søndag følger vi dalen ned mot vegen igjen.
Vi kommer så til et sted der en elv deler seg
og går rett inn i en grotte i fjellet. Inngangen
til grotta er ganske lav, men vel inne går en
fint oppreist. Vi kan følge elva/bekken et
godt stykke innover langs mange
krinkelkroker av vannslipte, søylelignenede
vegger. Det er ganske flott når de opplyses
kun av levende lys. Grotta ender til slutt i en
stor hule. Der kan vi ta en trall mens vi
tømmer vann ut av støvlene!



TORFINNSTINDTRAVERSEN

Dato: 30.09 - 02.10.
Reise: bil/båt til Torfinnsbu på Bygdin
Kart:
Antall deltakere:
Kontakt: Laila Høivik,
tlf 67 13 24 79 / 96 72 96 40

	Torfinnstindane er tre stolte topper som
rager drøye tusen meter over vannet nord for
Bygdin. Vi tar m/s Bitihorn inn til
Torfinnsbu, og rusler et lite stykke inn mot
Svartdalen før vi etablerer base camp.
	Dagen etter begynner vi med bestigningen
av Østre Torfinnstind, 2119 m. som er den
høyeste av de tre. Deretter videre til de to
andre. Om tiden, været og turfølget tillater
det er det mulig å fortsette videre bortover
Torfinnseggi  til Kvitskardtind, 2193 m. Her
kan en se restene av maskingeværstillinger
som alpejegerne brukte under 2. verdenskrig
da de var her og trente fjellklatring og
fjellkrig.
	I klarvær er utsikten fra Torfinnstindene
virkelig storslagen.  Som Kristian Tandberg
skrev i DNT’s årbok i 1908:
	Deroppe ved varden, faa timer fra
Bygdin, staar man jo en klarvejrsdag
ligeovenfor alle høifjeldets variationer og
afskygninger nordover isrigets taarnende
kaos - sydover vidder og skoger i blødeste
skjær, dybsvarte sjøer og blinkende baand -
mil etter mil, til det sløres for øiet.
	Turen krever noe klatreerfaring da det
finnes  partier som er svært luftige, og
enkelte passasjer med litt klatring. Det er
også flere rapeller (nedfiringer i tau).
Spør kontaktpersonen hvis du er i tvil - dette
er virkelig en flott tur! 



VASSFARET 

Dato: 07. - 09. oktober
Reise: Privatbiler eller buss fra Oslo.
Overnatting: telt
Kart: 1716 III
Kontakperson: Geir Myklebust, 
tlf. 66 91 13 29

	For bare noen få år siden var Vassfaret et
av landets beste bjørneområder, men i 1994
er det ikke store muligheter for å møte en
bamse som rusler rundt i de bratte liene på
leting etter saftige blåbær og Oslofolk.
Likevel kan vi fremdeles oppleve noe av den
villmarka som blant annet Mikkjel Fønhus
skildrer i sine bøker.
	Fra enden av bilvegen ved Vevlingen tar
vi bena fatt innover den særpregede
skogdalen. Stien bukter seg langs elva og de
mange vannene som har gitt dalen navn. Vi
kommer til gamle forlatte boplasser hvor
skogen nå tar tilbake den jorda folket her
dyrket.
	I de indre delene av dalen er landskapet
lite preget av skogsveier og hogstflater,
mektige lier med gammelskog strekker seg
oppover mot snaufjellet. Her inne ligger
Bringen, en ruvende åsrygg med strupbratte
fjellsider hvor bjørnen tidligere hadde fast
tilhold.
	Turen er ikke speielt fysisk krevende. Vi
går for det meste på stier, men også en del
utenfor i kupert terreng. Det blir ogslå en tur
om høyfjellet for å oppleve variasjonen i
landskapet. 



BLEFJELL

Dato: 14.-16. oktober
Reise: privatbiler
Overnatting: ubetjente DNT-hytter
Kart: Blefjell turkart
Antall deltakere: 10
Utstyr: Det kan være kjekt med en
hodelykt første kvelden
Kontaktperson:  Karl Sigurd Hovland tlf.
22 18 16 64

	Blefjell er et typisk Østlandsfjell med
runde, rolige formasjoner, men hvor vi
kommer godt over tregrensa, og herfra kan en
faktisk følge hyttenettet helt inn på
Hardangervidda. Nede i liene har vi på denne
tiden de siste høstfargene, men på toppene er
vinteren i anmarsj. Selv om det er en
forholdsvis kort reise fra Oslo, er det mørkt
når vi kommer fram til Bolkesjø, men det er
litt spennende å snuble seg fram til Sigridsbu
langs de mørke siluettene. Lørdag kommer
vi opp på snaufjellet, Bletoppen (1341
m.o.h.) er en av de høyeste toppene på
Østlandet, og derfra kan man skue viden
omkring. Eriksbu ser vi etter hvert ligge fint
til nede i en liten dal  ved siden av et par
vann. Søndag går vi lenger nede i liene og
får med oss de siste høstfargene, og kanskje
den siste solvarmen. Retur fra Bolkesjø.



SYKKEL/SKITUR I NORDMARKA

Dato: 12. - 13- november
Reise: Lokaltog, bane eller muskelkraft
Overnatting: Hytte/telt?
Kart: Nordmarka turkart
Kontaktperson: Geir Myklebust,
tlf. 66 91 13 29

	Usikkerheten rundt været på den tiden av
året gjør at det i juli er vanskelig å avgjøre
om dette blir en sykkeltur i fint høstvær eller
om det blir en skitur på fin nysnø. 
Turdeltagerne møtes når tiden nærmer seg,
og tar en avgjørelse på grunnlag av det
eksisterende underlag. Nøyaktig turrute med
innlagte tilleggsaktiviteter, legges opp etter
deltagernes ønske.



HYTTEFEST

26.-27. november
Kontaktperson: Hæge Kleiv,          
tlf. 22 18 77 75

	Frisk opp en mørk november og
eksamensperiode med en hyttefest i
Nordmarka!
	Vi møtes ved bommen ved Sognsvann
lørdag kl.15.00. Derfra går/sykler/går vi på
ski? inn til KSI-hytta. Her fyrer vi opp i
peisen, lager noe godt å spise -hva kan vi
avtale siden (i fjor ble det pizza med
bakepulver!) Den enkelte får ta med det
han/hun selv ønsker å drikke til maten, og til
all sjokoladen og snopet utover kvelden. Hva
natten vil bringe av skravling, sang, dans,
mimring og turplanlegging gjenstår å se. I
alle fall legger vi opp til en artig og koselig
kveld sammen med gamle og nye turvenner.
Det er ingen som krever sid kjole eller
smoking på denne festen, Kom som du er, og
ta med masse GODT HUMØR!!
Søndag tar vi en tur i marka før vi setter
kursen hjem igjen.



TELEMARKSTUR TIL GEILO

Dato: 16.-18. desember
Reise: Tog.
Overnatting: Campinghytter
Pris: Billig ! ( annonseres på fjellmøte og
oppslag )
Maks. antall deltagere: 25 +
Kontaktperson: Harald Fekjær, 
tlf. 22 60 69 70

	Endelig har vi lagt eksamen bak oss, og
nu er det på tide med sesongens første
telemarkstur før jula setter inn. Vi ligger i
campinghytter i Geilo sentrum med kort vei
til slalombakkene på begge sider.
	Dette er ikke noe kurs, men noen av
fjellgruppas instruktører blir nok med, og
disse kan alltids gi noen tips. 
	Såpass tidlig i sesongen har vi bakkene
nesten for oss selv, så en stor gruppe fra
Fjellgruppa kan boltre seg fritt i Geilo's lier. 
	PS!  I fjor var dette fjellgruppas mest
besøkte tur, så vi satser på en gjentagelse av
suksessen.

Telemarksving ?



ROMJULSTUR I RONDANE

Dato:  28. desember - 1. Januar
Reise: Tog & buss
Kart: 1718 I , 1818 IV ( evt. pluss kart
sørover )
Overnatting: Selvbetjenete DNT hytter
Maks antall deltagere: 12 ( Hvis flere deles
turen. )
Kontaktperson: Harald Fekjær,
tlf. 22 60 69 70

	Denne tradisjonelle fjellgruppeturen har
de to siste årene, vært så populær at den har
måttet deles i to parallelleturer. Vi starter som
vanlig med å gå inn til Rondvassbu fra
Mysuseter. Denne gangen har vi satt av en
ekstra dag, og om været er fint kan vi bruke
denne dagen på Rondvassbu. De som vil kan
da prøve seg på en 2000-meter ( f.eks. Stor-
Ronden ).
	Turen går videre til Bjørnholia, og derfra
til nyttårsfeiring på Eldåbu. De som må være
hjemme søndag kan nå returnere hjem fra
Spitsbergsæter, mens de som vil kan fortsette
videre sør over. Hvis motivasjonen og været
er på vår side, er det mulig vi avslutter i
Lillehammer uken etter. 
	Noe av det fine med denne turen er de
spesielle farvene den lave solen over fjellene
gir midtvinters, og det å ha fjellet ( nesten )
helt for seg selv. Etappene er korte og greie,
men dagene er også korte og været kan være
dårlig.
	Turen er vel derfor en middels krevende
fjellgruppetur, med lange sosiale kvelder på
DNT hyttene.
	Se for øvrig egen artikkel om fjorårets
romjulstur.



HØSTENS FJELLMØTER

Tirsdag 30. august
Tirsdag 27. september
Tirsdag 25. oktober
Tirsdag 29. november, årsmøte



FERDAMINNI FRÅ "ROMJULSTUREN"
1993-94.

	Vi var ein flokk på 8 trottige
fjellentusiastar som la ut på den tradisjonelle
romjulsturen til Fjellgruppa i grålysinga 29.
desember 1993. Vi hadde sett oss høge mål
denne gongen: Å gå frå Hjerkinn til
Lillehammer. Godt rusta med fjellutstyr, kart,
kompass og ski med stålkantar, forutan
rikeleg med juleøl og Åsmund Olavsson
Vinje sine "Ferdaminni" i sekken, sette vi av
stad i retning Grimsdalshytta i 20
kuldegradar. Om ruta ikkje plent var like lang
som den Vinje skriv om i si namngjetne
reiseskildring frå sumaren 1860, og utstyret
var eit anna, så kjende vi oss på mange vis i
slekt med den store skalden: Det var dei same
"fjølli" som dei Vinje tiljubla som openberra
seg for oss - når vi ser bort frå at dei hadde
skifta andlet etter årstida. Og om det ikkje
nett var stasen kring Oskar 2. si kroning i
Nidaros som drog oss av stad, så var det kan
hende ståket kring innspurten til OL i
Lillehammer? 
	Tre av dei 11 påmelde hadde alt teki
skrekk av meteorologen, som melde storm i
fjellet den dagen turen tok til. Men ettersom
vêret var stilt og fint då vi stod klåre med
påspende ski, gav vi andre blanke i
meteorologen og la traust i veg. Men ikkje
før var vi komne opp på høgfjellet, så tok
det til å blåse opp til storm, medan "skodda"
la seg tjukk kring oss. Det byrja verte
vanskeleg å orientera kartet etter terrenget.
Etter kvart gjekk det opp for oss at vi hadde
små sjansar til å koma fram før det vart
mørkt, og gode råd var dyre. Då var det at vi
skimta konturane av eit møne mellom
skoddeflaka eit stykke borte. Det synte seg å
vera ei jaktbu, mest heilt nedgraven i snøen.
Då var vi ikkje seine om å få måkt snøen
vekk frå døra, og der stod bua med omn og
vedlager, klår til å takast i bruk for natta! Om
det vart i trongaste laget med soveplass, er
det utruleg kva ein får til når omstenda krev
det!
Neste dag vakna vi atter til klårvêr. Sjølv om
vinden ikkje heilt hadde lagt seg, var det
ikkje verre enn at vi kunne halde fram med
ferda, etter å ha sett i oss ein matbit, rydda
opp og gjort opp for fyringa
(gjennomslagskrafta åt pengeøkonomien
kjenner ingen grenser!). Etter at vi hadde
runda eit par toppar gjekk det mesta berre
nedover til vi med eitt stod og stirde ned i det
ville juvet som skulle føre oss til
Grimsdalen. Då var det berre å spenne av seg
skia og aka nedover som best ein kunne (kva
som var mest slitesterkt av baken eller beina
fekk verte opp til den einskilde å avgjera!).
Etter å ha slokt tyrsten i den brusande elva
nede på botnen, var det berre å fylgje juvet
vidare nedover til Grimsdalshytta openberra
seg oppe i fjellskråninga i skumringa. Godt
endeleg å kunne ta inn på ei skikkeleg DNT-
hytte med proviantlager og ferdig oppreidde
senger!
	Ikkje underleg at vi forsov oss neste dag:
Klokka vart mykje over 10 før vi fekk somla
oss ut or hytta og sett lås og slå på døra,
jamvel om vi hadde føre oss den mest
krevjande delen av turen: Etter intense
tingingar kvelden føre hadde vi vorti samde
om å taka beinvegen over fjellet til
Dørålsætra. Det var den tyngste løypa,
men også den mest spanande. Og ettersom
lufta var klår og vêret godt, var det berre å
leggja i veg med godt mod. Opp gjennom
lida bar det i laussnøen til vi kom opp på
nakne snaufjellet med utsyn milevidt i kring.
Det einaste som minte om folk var dei
steinvardane som var utplasserte på
strategiske stader langs ruta. Ikkje før var vi
komne til topps, så bar det ned att på hi sida
gjennom kratt og urder. I sanning eit funn av
ei løype for dei som øskte å teste
balanseevna! 
	Vel nede i dalen var det endeleg tid for ein
rast. Men av di det byrja mørkne, utspann det
seg ein livleg diskusjon om det var forsvarleg
å leggja siste etappen gjennom den tronge og
ville Dørålsglupen i nattemørkret. Det vart
til at tre skilde lag med resten av gruppa for å
freiste koma rundt fjellet, mens vi andre gav
oss trottig i veg vidare opp fjellskråninga i
von om at månen ville stå oss bi når
lagnadstimen var inne. Dei som hadde vori
framsynte nok til å ta med seg fellene kunne
vera sjeleglade no! 
	Under klatringa hadde vi glupen rett ned
på sida av oss. Vel oppe laut vi difor kravla
oss ned att eit stykke lenge borte for å koma
ned i glupen. Så var det å taka seg fram langs
den tronge glupen som best ein kunne i
nattemørkret. Det bar, om ikkje akkurat over
stokk, så i alle fall over stein. Men Polstjerna
og Karlsvogna over oss heldt modet oppe. Då
vi endeleg hadde lagt glupen attom oss og
kunne sjå heile dalen på hi sida bada i
måneskin fekk vi løn nok for strevet: Då var
det berre åstå slalom (eller ta "telemarken")
ned til Dørålsætra på mjuke silkeføret. Det
vart rett nok seint på kveld før vi var framme
ved målet denne nyårskvelden: Berre 2 timar
att til 1994! Heller ikkje kunne vi nekte for at
uroa byrja breide seg då det synte seg at den
andre gruppa enno ikkje hadde komi fram.
Men just som kokkane var ferdige med
kyllingretten, og vi skulle til å skåle "godt
nyttår", dukka dei opp, om enn i nokså
forkomen tilstand. Stor var i alle fall gleda då
vi kunne skåle det nye året inn i samla flokk!
	Året 1994 vart innleida av ein opplagt og
utkvild flokk som sette kursen mot
Rondvassbu i snødriv og stiv kuling.
Humøret var på topp - gårsdagens strabasar
høyrde jo til fjoråret! Etter ein rast framfor
det storfelte Rondeslottet, kom vi oss fram til
Rondevatnet før det vart mørkt, og då var
det berre å ta sprinten frametter det milelange
vatnet til vi var framme. På Rondvassbu dog
vi atter kjensel på sivilisasjonen - etter knapt
å ha sett eit framandt menneske på 4 dagar.
Eg har likevel opplevd verre trengselstider på
denne staden! 
	Tidleg neste morgon bar det ubønhøyrleg
vidare sørover. Gruppa vart redusert til seks
etter at to sa seg nøgde med fjellet for denne
gongen og tok seg ned att til dalen og
folkeskikken. Vi andre tok ut kompasskurs
mot Eldåbu og la av stad over kvite vidder i
strålande morgonsol. Lendet vart etter kvart
slakare, medan toppane låg attom oss "med
gull på snjo". Til gjengjeld vart snøen
djupare og tyngre å gå i. Men vi delte
kameratsleg på jobben med å brøyte og kom
fram i god tid før kvelden fell på. Eldåbu var
tom for folk då vi kom, men der lukta
"kristen manns blod"! Hytteboka synte at ein
annan Fjellgruppegjeng hadde vori der rett
føre oss og varma opp hytta. Det var ikkje
det dummaste, for gradstokken byrja krype
nedover mot 30. Så hadde vi ikkje anna å
gjera enn å slå oss til ro for kvelden. Bra der
var kortstokkar nok - og at vi hadde Vinje
som reisefylgje!
	Neste dag sa to til farvel med oss og drog
ned til Ringebu. No var vi berre 4 som sette
kursen vidare mot Gråhøgdbu. Sjølv om
det var kaldt heldt vêret seg godt og turen
gjekk greitt. Morgonen etter bar det vidare
mot Breitjønnbu. På vegen tok vi oss tid til
å granske vinternaturen, slik han ovra seg
gjennom spor og etterlatenskapar frå
urinnbyggjarane på staden: Hirisjøhøgda,
der vi tok oss ein rast, hadde vorti vitja av ein
større reinflokk stutt tid i førevegen. Den
hadde sett sitt tydelege preg på terrenget og
visst å finne fram til reinlaven under snøen.
Vi nådde å koma fram til Breitjønnbu rett
føre mørkret fell på. Hytteboka synte at her
ikkej hadde vpri folk sidan i fjor, så vi laut
hutre oss gjennom det meste av kvelden i
yttertyet.
	På Breitjønnbu gav jamvel den fjerde av
oss opp, så no var det berre Karl Sigurd,
Grete og underteikna som sat att med
ansvaret for å gjera Fjellgruppa sine storfelte
turplanar til røyndom. Med eld i augo og
under Karl Sigurd sitt myndige førarskap
sette den harde kjernen kursen vidare mot
sør. Det hadde blåsi opp til tett snøføyk i
løpet av natta, så vi hadde berre
kompasskursen å lite på der vi brøyta oss
veg over ville fjellet. Verkeleg djup vart
snøen likevel fyrst då vi nådde tregrensa, og
siste luten langs dalen laut vi leggja attom oss
centimeter for centimeter i metertjukk
laussnø. Likevel kom vi fram til Vettåbu før
det vart mørkt, og av di det såg ut som det
gjekk oppgådde løyper vidare, tok vi ei
snøgg avgjerd om å halde fram med ferda til
det eigenlege målet for dagen var nådd:
Djupsli. Men løypa synte seg vanskelegare
enn vi hadde trudd. Fleire stader var ho så
nedsnødd at ho mest var uråd å sjå. 
	Framme ved Bjørgesæter fell mørkret
på, men vi tenkte det ville vera greid skuring
å fylgje sætervegen vidare. Sætrene låg som
skrømt - mørke og forlatne på rekke og rad
bortover. No skjøna vi for alvor den ironiske
klangbotnen i namnet "Trolløypa": Her var
ingen vakre sætergjenter til å ta i mot oss og
gjeva oss nysilt mjølk og varme senger, som
den gongen Vinje fór over fjellet. I staden
stod snøføyken og isgufsen mot oss frå alle
kantar. Og sætervegen var heller ikkje så
greid å få auga på som vi hadde trudd, der
han låg under metertjukke snøskavlar. I
kveld var her heller ingen måne som kunne
lyse veg, så då vi jamvel mista
kompasskursen stod berre éin utveg att: Å ta
inn i eit fjøs for natta. Til alt hell fekk vi opp
døra til det fyrste og beste fjøset vi fann, slik
at vi kunne krype til køys i kvar vår kubås
medan snøstormen raste utanfor.
	Neste morgon hadde stormen stilna så pass
at vi kunne halde fram på ferda: Snøen var
rett nok meterdjup og der fans korkje løyper
eller måkte sætervegar. Men vêret tok til å
klårne og etter kvart glimta jamvel sola fram.
Vinter-Noreg synte seg frå si beste side! Vi
brukte over 3 timar på å brøyte oss fram dei
6 kilometerane vi hadde att til Djupsli.
Djupsli låg som eit eventyrhus i den snøkvite
bjørkeskogen - full av mat og fyringsved.
Det synte seg umogeleg å få nokon av oss til
åforlate ho før neste dag. Då hadde det alt
vorti 7. januar, og vi tok fatt på den siste og
lengste etappen: Vi byrja brøyte oss
framover i djupsnøen i demringa. Men no
hadde vi i det minste raude staurar å fylgje,
medan løypeskilt hjelpte oss med retninga.
Den delen av turen som stod att var meir ei
utbyding for kreftene enn for
orienteringsevna. Ved å brøyte etter tur kom
vi oss omsider fram til opptrakka løyper, og
då vi endeleg treffte dei fyrste eksemplara av
menneskearten bortover den skuterpreparerte
løypa som førte til Pellestova og
Nordsæter Fjellstove gjekk det opp for oss
at vi hadde lagt øydemarka attom oss for
godt. Vel framme på Nordsæter hadde det alt
vorti mørkt, så vi var samde om å sette
punktum for romjulsturen for denne gongen i
sigersglad visse om at målet for turen var
nådd. Så var det berre å setta seg ned og
slappe av over ein solbærtoddy eller tekopp
og vente på at buss og tog skulle ta oss
attende til studiar og kvardagsslit.
"Ferdaminni" frå romjulsturen 1993-94
tykkjer eg likevel fortener verte nedteikna
som kveik til ny innsats for komande slekter i
Fjellgruppa!  



UTSTYR TIL UTLÅN

	Fjellgruppa har en del kostbart utstyr som
står til til disposisjon for gruppas
medlemmer. Det kan lånes hele året, med
unntak av de periodene Fjellgruppa selv
trenger utstyret til sine turer. Lånt utstyr må
leveres tilbake i like god stand innen en uke.
	Vi ser oss nødt til å kreve depositum ved
lån av utstyr. Depositumets størrelse vil
avhenge av utstyrets verdi, og vil bli
tilbakebetalt når utstyret leveres tilbake.
Kontakt Laila P. Høivik, tlf: 67 13 24 79
Vi kan tilby følgende:

Telt:
-2 Norrøna Falketind, 4 personer
-1 Norrøna Ravneskard, 2/3 personer
-1 Helsport Rundhø, 4 personer
-1 Helsport Dovre, 4 personer
-1 Wild Country Super Nova, 3/4 personer

Breutstyr:
-bryst- og sitteseler
-4 isøkser
-3 snøankere
-5 par stegjern
-isskruer
-div. tau

Klatreutstyr:
-hjelmer
-seler
-karabiner
-rapellåttere

Diverse:
-4 primuser, Optimus 111
-1 stormkjøkken
-flere typer kjeler
-2 vindsekker
-2 hodelykter
-1 skredsonde
-1 snøsag
-1 pulk

	For at utstyret skal vare lengst mulig og
være til glede for flest mulig, ber vi om at
telt er godt tørket, primuser rengjort og testet
og at eventuelle feil er reparert. Er du ikke i
stand til å utbedre skaden/mangelen selv, SI
FRA om feilen.



 	Fjellgruppa har en avtale om
prisreduksjon for gruppas medlemmer ved
kjøp på Oslo Sportslager.

	For å få rabatt må en ha gyldig studiebevis
og medlemskort i Fjellgruppa.

	Rabattavtalen gjelder bare for innkjøp
over kr. 100, og omfatter ikke sykler eller
varer som er tilbudspriset. Det gis 10 %
avslag ved kjøp opp til kr. 1000.- Kjøper du
for mer får du 15 % avslag.
	Vi arrangerer også felleskjøp, hvor endel
varer kan kjøpes til enda gunstigere priser. 

Høstens felleskjøp blir den 8. september.


JOGGEGRUPPA

	De som har lyst til å forbedre grunnlaget
for fjellturene, eller som synes det er
vanskelig å slite seg løs fra faglitteraturen på
egen hånd, kan bli med på Fjellgruppas
ukentlige joggetur.
	Vi har valgt å holde Olympiatoppen og
andre elitepregede instanser utenfor og satser
på en mer sosial fellesjogg. Da vil desverre
eventuelle sponsormidler utebli, men sjansen
for å treffe likesinnede er stor.
	Vi lar oss ikke påvirke av sommerens
rekord-rush på den norske friidrettsfronten,
og tilpasser farten og lengden etter egen form
og eget  ambisjonsnivå.
	Startpunktet er bommen ved Sognsvann
(kan bli endret til vakta Idrettsbygget), hvor
vi møtes hver torsdag kl. 18.00. Første gang
vi møtes blir torsdag 8. september.

AEROBIC
	For de som ikke liker jogging, eller som et
tillegg til jogging, arrangeres det
aerobictrening hver mandag kl. 18.30 i
idrettsbygget.

TELEMARK
	Selv om det i skrivende stund ikke er så
mye snø er det viktig å legge et godt
grunnlag for vinteren slik at en ikke stivner
helt allerede etter første sving.
Telemarkentusiastene bør i det minste hive
seg med på joggegruppa, husk; første
telemarktur allerede i desember.
	Hvis det er stor interesse for det kan det
kanskje være mulig å få i gang
barmarkstrening for de som er virkelig
målbevisste. De som er interessert kan
kontakte Harald.

TRENINGSDRAKT
	Selger vi desverre ikke, men et fullverdig
alternativ og kvalitativt upåklagelig plagg er
Fjellgruppas flotte t-skjorte, som er like god
til trening som til høytid. På ryggen finner du
vår vakre logo, og på brystet et enda vakrere
motiv fra den norske fjellheimen med
tilhørende visdomsord. Dette hvite
kvalitetsplagget fra Frøya kan kjøpes på
fjellmøte for kun kr. 80.-

FLEECEVIDUNDERET
	Når vi først er inne på klesplagg; OSI's
fantastiske, spesialdesignede fleece-genser
har endelig kommet. Pris: omtrent 500
penger. Den kan bestilles på fjellmøte eller
hos Sven på OSI-kontoret.

VISE TÅLMODIGHET
	Må den som venter på Fjellgruppas
mangeårige sangbokprosjekt. Ifølge jungel-
telegrafen foreligger det en samling som
nesten er klar til å bli distribuert. Med litt
press fra den sangglade del av forsamlingen
vil det vel kunne være mulig å få trykket opp
samlingen.



FRILUFTSTREFFET 1994
Jotunheimen, 15. - 18. september

	Nå din personlige sydpol og kjenn
adrenalinet strømme. For femte gang har du
mulighet til å prøve deg på akviviteter som:
-Fjellklatring
-Elvepadling
-Brevandring
-Grotting
-Telemark

	Stikkordet her er opplevelse. Under
ledelse av erfarne instuktører vil du få tre
opplevelsesrike dager i et av Norges vakreste
og villeste områder.
	Deltagerne bor i hytter på Nordahl
Turistsenter i sentrum av Lom. Herfra reiser
deltagerne hver dag til de respektive
områdene hvor de forskjellige aktivitetene
holdes.

	Klatringen foregår i Tronoberget, hvor
den enkelte får prøve klatring av varierende
vanskelighetsgrad. Det vil også være mulig å
prøve en luftig rapell.

	Elvepadlingen blir en elementær
innføring i å takle de utfordringene og
kreftene som rår i ei elv. Denne aktiviteten er
lagt til Sjoa, som er den mest benyttede
padleelva i Norge. For å være med på dette
må du være svømmedyktig.

	Brevandringen vil bli lagt til
Eventyrisen på Svellnosbreen, og til
Bøverbreen som er en utløper av
Smørstabbreen. dette er to fine brefall for
vandring blant tårn, sprekker og andre
formasjoner i isen. Det vil også være mulig å
få prøve isklatring.

	Grottene som ligger i Dummedalen ved
Bøvertun innbyr til besøk i en ganske annen
verden enn den vi ferdes i til vanlig. Her er
det mulig og følge underjordiske elveleier
både med og uten vann, og for de som har
klatret på fjell kan her prøve å klatre inni
fjell.

	På Galdhøpiggen Sommerskisenter kan
de som ikke klarer å vente til vinteren få
prøve telemark. En dag er litt lite for et kurs,
så det er en fordel om du har prøvd dette før,
selv om instruksjon vil bli gitt. Skiutstyr og
heiskort må du desverre holde selv.

	Arrangøren holder alt spesialutstyr som er
påkrevet (gjelder ikke telemark), så
deltagerne trenger bare og stille med eget tøy
og godt humør.
	For mer utfyllende opplysninger om
treffet se egen folder som kommer ved
semesterstart, eller kontakt OSI-kontoret.

VELKOMMEN TIL HØSTENS STORE
EVENTYR!



TURPROGRAM FOR FJELLGRUPPA
HØST 1994

 Her følger en oversikt over høstens
muligheter på turfronten- kryss av i
kalenderen.

August 
26.- 28.	Topptur i Jotunheimen

September
01.- 04.	Aurlandsdalen
09.- 11.	Sykkeltur Hardangervidda
15.- 18.	Friluftstreff
24.- 25. 	Skrim og grottetur


Oktober
30.09-02.10.	Torfinnstindtraversen
07.- 09.	Vassfaret
14.- 16.	Blefjell

November
08.		Filmkveld 
12.- 13.	Sykkel/skitur i Nordmarka 
26.-27.	        Hyttefest


Desember
16.- 18.	Telemarkstur til Geilo
28.12-01.01.	Romjulstur


Oppdatert 23.02.1998 kl. 12.47 av Geir Myklebust. Kommentarer og tips kan sendes til fjellgruppa-request@osi.uio.no.